Ståle K. Johansen, konserntillitsvalgt nestleder Aker ASA

Vi som representerer grasrota i fagbevegelsene, har ikke råd til å tape kampen om folkemeninga.

Derfor bygde vi arbeideraviser og et bredt opplysningsarbeid. Mye av denne tradisjonen er gått tapt. Det er lenge siden A-media var arbeidermedier.

Vi trenger å nå ut med beskrivelser av virkeligheten som er gjenkjennelig for folk på grasrota, ikke glansbilder av «den norske modellen» fra en bok på universitetet. 

Derfor er det provoserende når toppene i LO-systemet nå foreslår at kongressen skal halvere LOs bidrag til Manifest. Dette er jo den eneste tankesmia i Norge med en folkelig innretning.

Mange hundre klubber og avdelinger og foreninger over hele landet bidrar med små og større summer til Manifest hvert år. Hvorfor gjør vi det? Svaret på det er todelt.

Grunn nummer 1 er at Manifest Tankesmie representerer noe som vi på grunnplanet har økonomisk mulighet til å benytte oss av. Avdelinger og klubber med en viss økonomi har med Manifest anledning til å rådføre seg med godt kvalifiserte ansatte i venstresidens tankesmie. Og på den måte øke sin kunnskap/kompetanse innen kompliserte politiske saker som for eksempel pensjon og AFP. I forbindelse med «Aksjon Forsvar AFP» som ble starta av Verkstedklubben Aker Verdal laga Manifest pamfletten AFP på 1-2-3. Med den ble kompliserte deler av pensjon og AFP forklart på en måte som de fleste forsto.

I samarbeid med Manifest ble kunnskapen gjort tilgjengelig for flere enn bare de med høy utdanning, spisse sko og gele i håret.

Grunn nummer 2 er fordi Manifest leverer. 

Folkene i Manifest har vært i front på å dokumentere sosial dumping og kreve tiltak mot arbeidskrim. De har analysert bemanningsbransjen. Lansert løsninger for reell rett til heltid. 

En tankesmie som brenner for de samme sakene som hver dag brenner ute på arbeidsplassene. Det ser du ikke hver dag. 

Jeg er selvsagt ikke enig i alt som sies og gjøres fra Manifest. Men jeg skjønner ikke at dette er noe vi i LO har råd til å vanskjøtte. 

Forrige LO-kongress vedtok å bevilge 500.000 kroner i året til Manifest Tankesmie, selv om ledelsen hadde innstilt på mye mindre. Prosjektet kommer ikke fra toppen, men har støtte og forankring nedover i rekkene. 

Pengene til den kanskje mer elitistiske tankesmia Agenda sitter derimot veldig løst hos LO-toppene. 8 millioner i året bevilges rett over bordet fra sekretariatet, uten forankring i LO-kongressen. Hvem har bestemt denne framgangsmåten?

Før årets kongress har ledelsen i Handel og Kontor (HK) fremma et betimelig forslag om å øke støtten fra LO til Manifest Tankesmie til 1,5 millioner i året. Det er en brøkdel av hva Agenda får. 

Bakgrunn: Hvor mye penger skal LO gi til tankesmia Manifest? Det blir strid på kongressen

Da blir det provoserende at LO-sekretariatet innstiller på å halvere bidraget til den folkelige tankesmia som faktisk leverer de pamflettene vi tillitsvalgte har bruk for. 

Manifest gjør en skikkelig forskjell i norsk politikk. De har, sammen med For velferdsstaten, løfta velferd uten profitt til topps på dagsordenen. Det har ikke Agenda gjort.

Manifest klarer det nesten umulige, å bygge dialog og allianse mellom oljearbeidere i LO og klimaaktivister i Natur og Ungdom. Sånn klarer de å fremme kampen for ny industrireising langt utenfor industriens rekker. 

Manifest dokumenterer hvordan veien til verdens beste offentlige tjenester er drift i egen regi og økt innflytelse til yrkesutøverne. De lanserer nyskapende tiltak for å få unge som faller utenfor inn i arbeidslivet. 

Dette er jo akkurat det LO kjemper for! Så hva er problemet? Hvorfor vil LO-toppene kutte i støtten? 

Er det fordi Manifest Tankesmie opererer helt uavhengig av partitoppene? Det tror jeg faktisk er en styrke. 

Ta den kontroversielle kraftsaken. Helt siden 2014 har Manifest presentert faglig solid kritikk av hvordan de nye utenlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia vil drive norske priser til himmels. 

Dette har kanskje vært utfordrende for tilhengerne av disse strømkablene. Men nå sitter vi her med ekstreme priser. De rammer husholdningene. De kan på sikt slå ut industrien. Det er helt krise. 

Hva lærer vi i LO av dette? At det var for mye mangfold og meningsbrytning i egne rekker? Jeg mener vi må lære det motsatte: Vi trenger mer kritisk tekning og uredde bidrag, ikke mindre. 

Når LO-sekretariatet velger å foreslå kutt i bevilgningene til Manifest Tankesmie med 250.000 kroner reduserer de ikke bare venstresidens tankesmie sine muligheter til å fortsette sitt virke. De reduserer også muligheten for oss som representerer grasrota i fagbevegelsen til å tilegne oss nødvendig informasjon og ny kunnskap i viktige politiske spørsmål vi jobber med. Skal tilegning av kunnskap bare være privilegert samfunnstoppene, så også i LO, eller skal kunnskap være tilgjengelig i alle lag i samfunnet?

Vi har ikke råd til å tape kampen om folkemeninga. LO må kjenne sin besøkelsestid.

Kongressen bør legge sekretariatets innstilling om å svekke Manifest Tankesmie til side og støtte HK-ledelsens forslag om å styrke den folkelige tankesmia som vi tillitsvalgte faktisk har bruk for.

Mye delt: Hva skal til for å løse strømkrisa? Her er Magnus Marsdals forslag