Knut Olav Tveit

Daglig leder i Småkraftforeninga

I et høringsnotat om grunnrenteskatt på småkraftverk er LO positive til skatten, og skiller seg dermed ut i høringsbunken: 98 prosent stiller seg negative til forslaget.

Grunnrenteskatt på småkraft vil føre til mindre utbygging av fornybar vannkraft – ikke mer slik LO tror. Konkret vil det bli bygget mellom 1,4 og 2,7 mindre kraft, ifølge tall fra analysebyrået Thema Consulting.

Dette fordi grunnrenteskatten ikke er investeringsnøytral siden kostnader som fall-leie, nett- og letekostnader ikke er fratrekkbare.

Så når LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver at «Det er et viktig prinsipp at skattesystemet utformes investeringsnøytralt slik at det fullstendige produksjonspotensialet hentes ut …» så er dette nettopp hva grunnrenteskatten for vannkraft ikke gjør. 

Det burde Bjørnstad sett før han skrev høringsnotatet. Høringssvaret bærer, i stor grad, preg av at man har slukt regjeringens egen – og tvilsomme – argumentasjon rått, uten kritisk tenkning.

Hva fører dette til i praksis? Jo, det blir investert 10 til 19 milliarder mindre i ny småkraft. Det svekker kraftbalansen og gir det et betydelig antall færre arbeidsplasser i distriktene. Over halvparten av investeringene gjøres via lokale entreprenører så her går tusener av årsverk tapt.

Allerede da regjeringens skatteforslag kom rygget anleggsmaskinene bokstavelig talt ut av grøfta. Akkurat nå tas det ikke investeringsbeslutninger i det hele tatt. Er dette god LO-politikk? 

Det tror jeg kanskje ikke Ole Røyland som satt i boreriggen på Gjosa-anlegget i Sirdal synes. Der er arbeidene stoppet og arbeidsgiveren hans, LH-anlegg i Kvinesdal, har permittert mange ansatte. 

LO begrunner sitt ståsted med at det «er viktig for å motvirke at grensen gir insentiv til å nedjustere kraftverk for å slippe grunnrenteskatt. Da går samfunnet glipp av viktige skatteinntekter, i tillegg til verdifull fornybar kraftproduksjon.» Så feil kan man ta.

Antagelsen om omfattende nedskalering av kraftverk er udokumentert. De åtte tilfellene vi finner av nedskalering til under 10 MVA har uten unntak skjedd i tett dialog med, og etter tillatelse fra, Energidepartementet. Det har gitt 321 GWh ny vannkraft som ellers ikke hadde blitt bygget siden grunnrenteskatten hindrer investeringer. 

Fremover kan spørsmålet om optimal teknisk-økonomisk tilpassing av ny vannkraft enkelt løses gjennom konsesjonssystemet for vannkraft.

LO tror at naturressursene i småkraften «tilhører felleskapet». Hadde sjeføkonom Bjørnstad tatt turen innom LOs juridiske avdeling kunne han fått vite at vannfallene i småkraften er private.

Rundt 7000 bønder og andre grunneiere bruker elvene sine til småkraft. Det gir lys i vinduene i Distrikts-Norge.

Over en viss grense er det bare offentlige selskap som kan bygge vannkraft, men det gjelder stort sett ikke småkraften hvor myndighetene gjennom villet politikk i lang tid har lagt til rette for småkraftutbygging, blant annet ved å fjerne grunnrentebeskatningen.

Både havbruksnæringen og oljebransjen utnytter det som juridisk sett er felleskapets ressurser. Da blir spørsmålet om grunnrenteskatt et annet.

Bruker man departementets egne anslag for kostnader og inntekter for småkraftverk er alle nye utbygginger ulønnsomme – om man hensyntar kostnader til innmating av kraft i nettet og eiendomsskatt. Så komme fall-leie til grunneiere på toppen av det.

Dette er beregninger Bjørnstad enkelt kunne gjort på baksiden av en konvolutt. Da kunne han ved selvsyn ha sett hvor marginal småkraftbransjen faktisk er.

Fremover ligger mye av vannkraftpotensialet i småkraft, så hvorfor LO ikke ønsker denne utbyggingen velkommen er vanskelig å se. Ikke bare får vi ny fornybar kraft, men det gir også sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktene.

Det mest optimistiske scenariet i en fersk analyse fra Thema Consulting tilsier et bidrag på snaue 4 nye TWh og samlet bidrag fra bransjen på 16000 årsverk i årene frem mot 2040. Med grunnrenteskatt ser vi ikke dette komme.