Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Mandag ettermiddag ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO.

Halvannet døgn før meklingsfristen fant partene løsningen. LO-leder Peggy Hessen Følsvik smilte fra øre til øre. Det samme gjorde NHO-sjef Ole Erik Almlid.

De færreste hadde regnet med storstreik, men det var likevel ventet at LO og NHO ville forhandle til langt over midnatt til onsdag.

Men den gang ei. LO-lederen og NHO-sjefen fant kompromisset i en ramme på 4,4 prosent.

Dette vil gi solid reallønnsøkning dersom prisstigningen blir rundt 2,7 prosent, som er det ferskeste anslaget.

Lønnsoppgjøret: Disse lavtlønte får ekstra lønnstillegg

I år er det mellomoppgjør hvor det bare forhandles om kroner og øre. Oppgjøret gir fem kroner timen i generelt tillegg til alle.

På toppen av dette får de lavest lønte to typer ekstra tillegg, alt etter som om de har mulighet til lokale forhandlinger eller ikke. Den store dragkampen har vært om hvor mye av tilleggene som skal gis sentralt versus lokalt.

Bakteppet er det faktum at det ble streik i oppgjøret for to år siden.

På forhånd uttrykte LO-leder Peggy Hessen Følsvik derfor håp om at partene skulle finne lettere sammen i år. Hun sa til og med at det burde være mulig å bli enige uten hjelp fra riksmekler Mats Ruland.

Sist LO og NHO fant sammen på egen hånd var i 2017.

Fullt så enkelt ble det likevel ikke i år. Lønnsforhandlingene endte med brudd. Avstanden var for stor. Dermed måtte partene møtes på riksmeklerens kontor, med meklingsfrist midnatt natt til onsdag.

Men delegasjonene fra LO og NHO klarte seg i stor grad uten riksmeklerens hjelp. Ruland kunne innta en mer passiv rolle enn vanlig.

Årets mellomoppgjør er en fjær i hatten for begge parter.

Peggy Hessen Følsvik kan avslutte karrieren som LO-leder med et lønnsoppgjør som sikrer økt kjøpekraft med solid margin.

Ole Erik Almlid strakk seg nok lengre enn forventet, men NHO unngikk en streik. Oppsummert i to ord: Kollektiv fornuft.

Enigheten mellom LO og NHO mandag er bare starten på en rekke lønnsoppgjør denne våren. Men normen for de påfølgende oppgjørene er lagt, gjennom rammen på 4,4 prosent.

Rammen i det såkalte frontfaget baserer seg på konkurranseevnen til norsk industri overfor utenlandske konkurrenter.

Det gjenstår å se om lønnsoppgjørene i de påfølgende tariffområdene, både i privat og offentlig sektor, er lojal mot normen som er satt.

Hvis ikke, ender vi fort opp med en lønnsspiral som i neste omgang vil true norsk industri.

Dette vil i tilfelle gi den gode modellen for norsk lønnsdannelse et alvorlig skudd for baugen. Ufornuft blir et altfor svakt ord.