JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hvis du er en lojal og stabil medarbeider som gjør en grei jobb, taper du på lønnsforhandlingene, skriver Vidar Jensen.

Hvis du er en lojal og stabil medarbeider som gjør en grei jobb, taper du på lønnsforhandlingene, skriver Vidar Jensen.

Colourbox

Kronikk

«Lønnsforhandlingene med staten – får du glede av dem?»

I lønnsforhandlingene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere forhandler partene om både rammen og fordelingen av den.
14.06.2022
12:54
15.06.2022 12:45
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Spørsmålet er om alle nyter godt av det framforhandlede resultatet, eller om det er grupper av lønnsmottakere som systematisk taper.

Hvis du er en lojal og stabil medarbeider som gjør en grei jobb, taper du på lønnsforhandlingene. I alle fall dersom erfaringer fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er representativt for andre offentlige og tilsvarende virksomheter.

Sliterne taper

Med utgangspunkt i data for lønnshistorikk i KDD, har vi gjort beregninger for å se hvordan utviklingen har vært på individnivå.

Datagrunnlaget inneholder en del feil og resultatene må derfor tas med en klype salt. Det er likevel et nokså tydelig bilde som avtegner seg.

Grupper som i stor grad gjør rutineoppgaver eller ansatte som ikke flytter på seg får ikke ta del i lønnsutviklingen. Denne nokså banale gjennomgangen beviser ikke påstanden over, men det kan være god grunn til å etablere mer kunnskap om dette.

Vi kunne for eksempel ikke finne forskning om dette hos FAFO, som nylig publiserte en rapport[1] der de har kartlagt lønnsutviklingen for ulike yrkesgrupper. Denne er ikke helt sammenliknbar, fordi den kartlegger forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike yrkesgrupper og ikke innenfor yrkesgruppene.

Det vi fant av resultater[2], var at 118 av i alt 166 kollegaer (som var ansatt i KDD både per 1. mai 2015 og 1. mai 2021) hadde en svakere lønnsutvikling enn inflasjonen i samme periode på drøye 15. pst[3].

Til sammenlikning var lønnsveksten for akademiske yrker i statsforvaltningen (heltidsansatte) hele 18,6 pst[4]. I gruppen vi identifiserte over er det nokså mange arkivansatte og ansatte i forværelsefunksjoner (sekretærer, førstesekretærer, konsulenter og seniorkonsulenter).

Det er også en tendens til lavere lønnsøkning jo lengre du har vært i departementet, men det skal sies at variasjonen i materialet i grunnen er for stort til å trekke noen sikre konklusjoner.

Det sentrale her er ikke tallene i seg selv, men at det er indikasjoner på at enkelte grupper av ansatte får en reallønnsnedgang over tid. Spesielt vil vi rette oppmerksomheten mot gruppene nevnt over. Hovedtariffavtalen (HTA) gir kanskje ikke det svaret disse gruppene bør forvente.

Lønnssystemet synes å belønne dessuten jobbskifter. Det er mulig at det er ønskelig ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt, men det fratar likevel enkelte grupper av ansatte kjøpekraft over tid. En slik utvikling kan svekke fordelingen, og en svekket inntektsfordeling gjør det vanskelig å opprettholde en forbruksdrevet økonomisk vekst.

Mye delt: Fire partier vil ha full gjennomgang av lønnspolitikken i staten

Lokale lønnsforhandlinger forsterker ubalansene

I KDD har vi en omforent, lokal lønnspolitikk.

Tilsynelatende er den nokså grei og skal bidra til at KDD når sine mål, rekrutterer og utvikler kompetanse, oppleves som forutsigbar og begrunnet, stimulere til læring, mobilitet og kompetanseutvikling, hindre ubegrunnede lønnsforskjeller, sikre alle lik lønnsutvikling over tid og ta hensyn til ulike livsfaser.

Den skal bygge på KDDs leder- og medarbeiderkriterier. Det er likevel et poeng at bare medarbeidere som kan vise til at de oppfyller kjennetegnene i KDDs plakat for godt medarbeiderskap skal sikres en jevn lønnsutvikling.

I praksis vil resultatet av de lokale forhandlingene gjenspeile både resultater, endringer i ansvar og oppgaver og behovet for utjevning. Endringene kan sånn sett framstå som begrunnede, men har likevel som virkning at enkelte grupper henger etter.

Summen av sentrale og lokale tillegg i lønna har ikke gitt en økning som sikrer en jevn kjøpekraftsutvikling.

Da blir problemet forsterket av at staten ikke har mulighet for å innfri rimelige forventninger fra alle ansatte.

Lønnsglidning eter av alles pott

Det er mange årsaker til at vi får lønnsglidning. Folk bytter jobb og kommer inn med høyere lønn enn de som fratrådte.

Noen får oppgaver med større ansvar og derfor økt lønn. Atter andre bytter stillinger. Disse lønnsendringene går utenom tarifforhandlingene, men de påvirker dem likevel.

Når rammen for oppgjøret er 3,8 pst., så trekkes lønnsglidningen fra rammen (gjennomsnittet for 2017-2021 var på 0,4 prosentpoeng).

Lønnsglidningen påvirker også lønnsoverhenget, som i 2022 er på 1,6 pst. Det betyr at før noe som helst blir fordelt, så forsvinner lønnsglidningen fra rammen.

Lønnsoverhenget gjelder for så vidt alle, men fratrekk rammer dem som får minst uttelling lokalt mest.

Hvilken glede har grupper som blir akterutseilt av lønnsglidningen og delvis lønnsoverhenget?

Behov for mer kunnskap og nye virkemidler?

I første omgang mener vi LO, for eksempel gjennom FAFO, bør undersøke hvorvidt indikasjoner og påstander framsatt her gjelder større grupper av ansatte.

Dette kan også være noe det foreslåtte lønnsutvalget[5] kan se nærmere på. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen foreslår at utvalget bør gå gjennom statens lønnssystem og tariffpolitikk og statens forhandlingssystem bl.a. når det gjelder lønnsdannelsen i samfunnet, statens budsjettsystem og overordnet politisk styring.

Hovedspørsmålet vi reiser her er om det er grupper av ansatte (og da innenfor enkelte yrkesgrupper) som systematisk taper på HTA over tid.

Hvis det er tilfelle, er jo spørsmålet om HTA er god nok. Hvor løsningen på dette ligger er derimot uklart. I utgangspunktet skulle den sentrale fordelingen være svaret, men vi ser at de sentralt fordelte midlene i kombinasjon med lokale forhandlinger ikke sikrer alle en god lønnsutvikling. Dette forsterkes av lønnsglidningen.

Noen muligheter å vurdere kan være større vektlegging av ansiennitet eller andre mekanismer for å sikre et minste lønnpåslag for å sikre kjøpekraftsutvikling.

Kildehenvisning

• [1] Lønnsutvikling i det statlige tariffområdet 2004–2019, Bjorn Dapi og Elin Svarstad, FAFO, FAFO-notat 2022:06

• [2] Datagrunnlaget fanger opp lønn til og med det sentrale oppgjøret per 1. mai 2021 og omfatter alle sammenslutninger: NTL, Akademikere, uorganiserte og andre. Tallene fanger ikke opp virkningen av de lokale lønnsforhandlingene i oktober 2021. Det er flere feilkilder i datagrunnlaget. Et eksempel er at på grunn av filtreringsøvelsene sjaltes ansatte som ikke har fått lønnsøkning på flere år, ut. Om dette skyldes manglende lønnsøkning eller om de har sluttet har vi ikke oversikt over. En løsning på problemet med datafangst vil antakeligvis bekrefte (forsterke) resultatene i analysen heller enn å svekke dem.

• [3] Ssb.no: inflasjonskalkulatoren

• [4] Ssb.no: Statistikkbanken, tabell 11418

• [5] Jamfør Innst. 466 S, Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Prop. 128 S (2021–2022). Ap, Sp, SV og Rødt foreslår i innstillingen at det skal settes ned et lønnsutvalg for staten. Forslaget behandles i stortinget den 16. juni.

14.06.2022
12:54
15.06.2022 12:45

Kildehenvisning

• [1] Lønnsutvikling i det statlige tariffområdet 2004–2019, Bjorn Dapi og Elin Svarstad, FAFO, FAFO-notat 2022:06

• [2] Datagrunnlaget fanger opp lønn til og med det sentrale oppgjøret per 1. mai 2021 og omfatter alle sammenslutninger: NTL, Akademikere, uorganiserte og andre. Tallene fanger ikke opp virkningen av de lokale lønnsforhandlingene i oktober 2021. Det er flere feilkilder i datagrunnlaget. Et eksempel er at på grunn av filtreringsøvelsene sjaltes ansatte som ikke har fått lønnsøkning på flere år, ut. Om dette skyldes manglende lønnsøkning eller om de har sluttet har vi ikke oversikt over. En løsning på problemet med datafangst vil antakeligvis bekrefte (forsterke) resultatene i analysen heller enn å svekke dem.

• [3] Ssb.no: inflasjonskalkulatoren

• [4] Ssb.no: Statistikkbanken, tabell 11418

• [5] Jamfør Innst. 466 S, Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Prop. 128 S (2021–2022). Ap, Sp, SV og Rødt foreslår i innstillingen at det skal settes ned et lønnsutvalg for staten. Forslaget behandles i stortinget den 16. juni.




Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker