JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Fire partier vil ha full gjennomgang av lønnspolitikken i staten

Ap, Sp, SV og Rødt vedtar at det skal settes ned et lønnsutvalg for staten. Men de uorganisertes lokale potter blir fordelt på forskjellige avtaler i år.
Tariffoppgjøret for de statsansatte må alltid behandles i Stortinget, og i forbindelse med årets behandling har Ap, Sp, SV og Rødt funnet ut at noe må gjøres.

Tariffoppgjøret for de statsansatte må alltid behandles i Stortinget, og i forbindelse med årets behandling har Ap, Sp, SV og Rødt funnet ut at noe må gjøres.

Brian Cliff Olguin

anders@lomedia.no

Fram til 2016 var det fire likelydende tariffavtaler i staten. I 2016 fikk Akademikerne sin egen avtale, og i vår ble det klart at Unio går over i et avtalefellesskap med Akademikerne.

Dermed er det to og to hovedsammenslutninger med likelydende avtaler, og med cirka like mange medlemmer.

Spørsmålet om hvordan de uorganiserte arbeidstakerne skal håndteres ble dermed ytterligere komplisert. Løsningen fra regjeringens side ble å la de uorganiserte følge de hovedsammenslutningene med samme avtale som har flest medlemmer på hver enkelt statlig virksomhet.

Disse arbeidstakerne vil da få totalt forskjellige resultat av årets oppgjør.

Tariffoppgjøret for de statsansatte må alltid behandles i Stortinget, og i forbindelse med årets behandling har Ap, Sp, SV og Rødt funnet ut at noe må gjøres.

De foreslår at det settes ned et lønnsutvalg som skal ta en helhetlig gjennomgang av lønns- og forhandlingssystemet i staten. Men regjeringspartiene rører ikke løsningen for de uorganiserte.

Kronikk: «Lønnsforhandlingene med staten – får du glede av dem?»

Full gjennomgang

– Det er over 30 år siden en slik gjennomgang ble gjort, så tiden er overmoden. Derfor foreslår vi nå at det settes ned et lønnsutvalg hvor alle hovedsammenslutningene i staten er representert. Utvalget bør også vurdere konsekvensene av at man har gått fra én til to tariffavtaler i staten, sier Lene Vågslid (Ap) som også er saksordfører.

Det første lønnsutvalget for staten var i aksjon i 1946, og det siste på slutten av 80-tallet. Senterpartiets Heidi Greni sier de helt siden splittelsen i 2016 har vært tydelige på at det bør være én tariffavtale i staten.

– Det finnes altfor lite kunnskap om de langsiktige konsekvensene av to ulike avtaler, for eksempel hva det betyr for prinsippet om lik lønn for likt arbeid når statens forhandlingssystem ikke lengre er nøytralt og uavhengig av virksomhet og organisasjonstilknytning. Dette er spørsmål vi håper kan svares ut gjennom et lønnsutvalg. 

Partiene spør seg også hvilke konsekvenser det har for streikeretten at mer og mer av lønnsdannelsen flyttes fra sentralt hold til lokale forhandlinger.

SVs Grete Wold og Rødts Tobias Drevland Lund stiller seg bak forslaget om lønnsutvalg:

– SV og Rødt ønsker likelydende tariffavtaler, og vi fremmer også forslag om at dette må være målet fram til 2024. Lønnsforskjellene må ned, og lik lønn for likt arbeid er et grunnleggende prinsipp vi ikke kan vike fra. Sentrale forhandlinger må være utgangspunktet, verne om streikeretten er viktig for oss. Ved lokale og individuelle forhandlinger så undergraver vi hele modellen som har tjent oss godt i mange år. Vi må være villige til å ta politiske grep for likelønn, ikke minst tette lønnsgapet mellom kvinner og menn, sier de i en felles uttalelse. 

De to partiene vil også gå lenger, og foreslår å legge de uorganiserte på LO/YS-avtalen.

Drevland Lund legger til at han mener staten skulle ha gjort avtalene til LO Stat og YS Stat gjeldende for de uorganiserte i inneværende tariffperiode fram til spørsmålet var endelig avklart.

– Dette er en delseier, men vi er redde for hvordan dette vil slå ut i tariffperioden vi går inn i. Det bryter med målet om én tariffavtale i staten, sier han.

Mye delt: Ny lønn for LO-ledelsen – se hva de tjener

Må ha løsning for de uorganiserte

Regjeringspartiene er også opptatt av at det må finnes en permanent løsning for hvordan de uorganiserte skal håndteres. I statlig sektor er det snakk om rundt 10 prosent – 15.000 – av de ansatte.

Vågslid poengterer at løsningen for de uorganiserte for i år er ment å være midlertidig.

– Det har dessverre ikke vært mulig å samle alle hovedsammenslutningene om en løsning for de uorganiserte. Det er synd, men dette er jo en direkte konsekvens av at den forrige regjeringen åpnet opp for to ulike tariffavtaler i 2016, sier hun.

Hun mener derfor at dette spørsmålet må bli en del av det kommende arbeidet.

– Vi mener det er viktig at partene kan enes om en varig løsning som står seg over tid, og at dette bør inngå i en helhetlig gjennomgang av lønns- og forhandlingssystemet i staten. Det er over 30 år siden en slik gjennomgang ble gjort, så tiden er overmoden.

Mye lest: Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke

LO Stat skal følge nøye med

LO Stat, som representerer den tariffavtalen i staten med flest medlemmer, har vært imot den nye modellen for de uorganiserte.

De peker på at siden Unio og Akademikernes avtaler ikke har sentrale tillegg, som også de uorganiserte får, kan disse ende opp med null tillegg dersom de ikke får noe i de lokale forhandlingene.

Nestleder Henriette Jevnaker i LO Stat sier de er bekymret for hvordan dette vil slå ut.

– Dette blir en fragmentering av lønns- og arbeidsvilkår i staten, og det er mye usikkerhet om hvordan dette skal praktiseres. Vi mener man burde holdt på dagens ordning inntil dette utvalget har fått sagt sitt, sier hun.

Jevnaker er imidlertid fornøyd med at regjeringen understreker at dette er en midlertidig ordning.

– Regjeringa sier de skal følge med på hvordan dette praktiseres i virksomhetene. Det vil vi også. Og vi kommer til å være ganske raske på labben og si ifra når vi ser negative effekter – som vi jo forventer at det har, sier hun.

Samtidig er Jevnaker godt fornøyd med at de fire partiene setter ned dette utvalget.

– Det er 34 år siden sist helhetlige gjennomgang, så det er veldig gode nyheter, sier hun.

Ved bruddet i 2016, da det ble to ulike avtaler i staten, kritiserte de samme partiene, som den gang var i opposisjon, dette retningsskiftet.

– Det er tillitvekkende at regjeringa med SV og Rødt følger opp de innsigelsene også i posisjon. Vi har et mål om å ha fire likelydende tariffavtaler i staten, og håper det skal bli resultatet av dette lønnsutvalget, sier hun.

Henriette Jevnaker, nestleder LO Stat.

Henriette Jevnaker, nestleder LO Stat.

Ole Palmstrøm

NTL

NTL-leder Kjersti Barsok, som leder det største forbundet for statsansatte har ikke fått lest hele innstillingen fra komiteen, men mener de burde ha stoppet fordelingen av de uorganiserte som departementet foreslo.

– Vi har havnet i en meget uheldig situasjon hvor departementet har lagt opp til en midlertidig løsning for å tildele lønns- og arbeidsvilkår for de uorganiserte som ikke forholder seg til sedvane som er at de uorganiserte omfattes av den største og mest representative avtalen i det statlige tariffområdet. NTL mener det er oppsiktsvekkende og kritikkverdig. Det vil gi store utfordringer lokalt og ikke minst vil det kunne gi store forskjeller i lønns- og arbeidsvilkårene for de uorganiserte på tvers av statlige virksomheter, sier Barsok. 

Lønnsutvalget som foreslås, synes hun er klokt:

– Det er bra og viktig at flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen ser hvilke utfordringer ulike tariffavtaler i staten medfører og at det er høyst uklart hvilke konsekvenser denne midlertidige løsningen av fordelingen av de uorganiserte vil ha. Vi setter vår lit til at et lønnsutvalg vil ta med seg de gode merknadene fra komiteen og ikke minst prinsippene om likhet, ufravikelighet og også aktivitets- og redegjørelsesplikten som komiteens flertall peker på.»

Kjersti Barsok, leder NTL.

Kjersti Barsok, leder NTL.

Leif Martin Kirknes

Unio og Akademikerne er fornøyde med årets løsning

Akademikerne har så langt ikke hatt uorganiserte som følger sin avtale. Med den nye ordningen og felles avtale med Unio får de dette på de virksomhetene der denne avtalen er størst.

Det betyr også at lønnsmidlene, den lokale potten som settes av for de uorganiserte, også kan forhandles om for deres medlemmer lokalt. Både Unio og Akademikerne er fornøyde med den løsningen som ble foreslått i år.

Unio stats forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind kommenterer det slik:

– Det er viktig å finne en løsning for de uorganiserte som kan stå seg over tid, så det blir forutsigbarhet for alle parter. Det finnes ingen perfekte løsninger, men regjeringen har nå kommet med et forslag til modell som er bærekraftig og mulig å gjennomføre. Tre av fire hovedsammenslutninger stiller seg bak dette forslaget, og vi forventer at også Stortinget støtter denne modellen.

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat mener deres foretrukne modell støtter opp om det organiserte arbeidslivet.

– Akademikerne mener prinsipielt at det er viktig at modellen støtter opp om det organiserte arbeidslivet, og at den bevirker til økt organisasjonsgrad. LO sitt forslag bidrar ikke til dette.

Tønnessen Nordli peker også på arbeidsgiverne:

– Avslutningsvis vil Akademikerne få minne om at det er arbeidsgivers ansvar å ivareta de uorganiserte. Dette er understreket fra KDDs side i de årlige brevene til virksomhetene som sendes ut i etterkant av hvert oppgjør. 

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse