Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Lønnsforskjellene i Norge økte fra 1997 til 2015, men har vært stabile etter det. De laveste lønningene i Norge er høyere enn i de fleste land, og lønnsforskjellene er dermed også mindre hos oss.

Dette er de positive nyhetene fra utvalget som har undersøkt hvordan det står til blant de lavest lønte i det norske arbeidsmarkedet. Ekstra interessant er det å notere seg begrunnelsen.

Utvalget konkluderer slik: «Den norske modellen for lønnsdannelse ser ut til å bidra til å begrense lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn». Anbefalingen er kort og godt at flere må fagorganisere seg. Det handler om å styrke det organiserte arbeidslivet. Suksessfaktoren for den norske modellen er høy organisasjonsgrad, både blant ansatte og på arbeidsgiversiden.

Lønnsforskjellene er små, men likevel for store. Det er mange lavtlønte innen servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel. Lavlønn er også mer utbredt blant unge, personer med kort utdannelse, innvandrere, uorganiserte og kvinner. Den største utfordringen er bedrifter uten tariffavtale.

«Vi må rett og slett prøve å tenke på nye virkemidler for å få folk til å organisere seg, men også for å gjøre bransjene mer seriøse», sier arbeidsminister Tonje Brenna. Lett å si, men litt vanskeligere å få til i praksis. Organisasjonsgraden er lav i store deler av privat sektor.

Fagbevegelsen, med LO i spissen, må kjenne sin besøkelsestid. Men også arbeidsgivere må ta sin del av ansvaret, og regjeringen må bidra slik at det blir mer attraktivt å organisere seg. Skattefradraget for fagforeningskontingent er et godt eksempel i så måte.

Dette skattefradraget sto stille på samme kronebeløp under Erna Solbergs regjeringstid og falt dermed i reell verdi i disse åtte årene.

Støre-regjeringen skal ha ros for at fradraget nå er doblet. Nevnes bør det også at Solberg-regjeringen hadde som uttalt politikk å anerkjenne at arbeidstakere er uorganisert, og dermed bidro til å undergrave den norske modellen.  

Lavlønnsutvalget oppfordrer til fortsatt bruk av lavlønnstillegg i lønnsoppgjørene. Det har også vist seg at bruken av allmenngjøring av tariffavtaler i visse bransjer har løftet lavtlønte. Allmenngjøring innebærer at minstelønnssatser blir innført gjennom lovverket.

Situasjonen er slett ikke rosenrød. Det er en fattig trøst at Norge kommer godt ut av statistikken sammenliknet med andre land.

Vi må se bak de tørre tallene, våge å forsøke nye tiltak. Samtidig må vi gjøre enda mer av det som virker. Vi må derfor slå ring om den norske modellen med et godt organisert arbeidsliv.