JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Lønnskamp må være et lagspill»

Forhandlingsleder Steffen Handal krever en klar reallønnsvekst for lærere og sykepleiere.

Forhandlingsleder Steffen Handal krever en klar reallønnsvekst for lærere og sykepleiere.

Gorm Kallestad / NTB

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Lønnsoppgjøret i offentlig sektor blir en hard nøtt å knekke.

kjell.werner@anb.no

Faren for streik er absolutt til stede. Lærerne og sykepleierne er på krigsstien. Bakgrunnen er at offentlig ansatte føler at de ble lurt i fjorårets oppgjør. Privat sektor gikk nemlig ut over den anslåtte rammen som ble avtalt i det såkalte frontfaget for industrien. Ansatte i staten og kommunene godtok derimot lojalt et oppgjør i tråd med det magiske anslaget på 1,7 prosent.

Offentlig sektor krever nå å få igjen det tapte fra i fjor. På toppen av dette kommer et krav om å sikre kjøpekraften og for noens vedkommende enda mer lønn enn det. Forhandlingsleder Steffen Handal i Unio krever en klar reallønnsvekst for sine medlemmer i kommunene, og det vil ventelig komme et tilsvarende krav overfor staten når disse forhandlingene starter til uka. Handal er spesielt opptatt av å løfte lønna til lærere og sykepleiere for å bedre rekrutteringen til disse yrkene.

Fagforbundet mener at alle kommunalt ansatte må få beholde kjøpekraften. Det innebærer et tillegg på linje med prisstigningen, som er anslått til å bli 2,8 prosent i år. Årets oppgjør i industrien endte på 2,7 prosent. Dette er nå det magiske tallet som skal være normgivende for årets etterfølgende lønnsoppgjør.

Det er bred enighet om at det norske lønnsnivået skal basere seg på industriens tåleevne overfor utlandet. Da kan ikke andre bransjer være lønnsledende, slik tilfellet har vært de siste fem årene. Ansatte i staten og kommunene har nemlig fått mer enn industriarbeiderne, fjorårets feilskjær medregnet. De sykehusansatte har eksempelvis fått 2,8 prosent i snitt de siste fem årene, mens industriarbeiderne har måttet nøye seg med 2,5 prosent.

Frp-leder Siv Jensen har tatt til orde for at helsepersonell og lærere burde få et ekstra lønnsløft fordi de har stått i front under koronapandemien. Det var en utidig innblanding i lønnsoppgjøret som har skapt vondt blod og falske forhåpninger innad i fagbevegelsen. Nestleder Odd-Haldgeir Larsen i Fagforbundet sier, som rett er, at det er svært mange som har stått i frontlinjen i hele samfunnet. Larsen «svarer» lærere og sykepleiere elegant ved å peke på det viktige arbeidet renholderne står for.

Det er forståelig at offentlig ansatte vil ta igjen det tapte fra i fjor. Men lønnsutviklingen må også sees over tid, og da har ikke offentlig ansatte så mye å klage over. Det vil bære galt av sted dersom offentlig sektor igjen blir lønnsledende. Da taper industrien ytterligere terreng. Lønnsoppgjørene må ikke bli en alles kamp mot alle. Fagbevegelsens styrke ligger i å løfte solidarisk i samlet flokk. Lønnskamp må være et lagspill.

Annonse
Annonse