Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen

Jonas Gahr Støres parti ligger fortsatt og kaver under 20 prosent, slik det har gjort fem måneder på rad. Men går likevel kraftig fram med 2,5 prosentpoeng på målingen til FriFagbevegelse for april.

Det er grunn til å tro at partiet har fått et løft av framlegginga av Forsvarsløftet tidligere i måneden. Godt politisk håndverk med to store kommisjonsuttalelser og løfter om 600 milliarder kroner til å styrke forsvaret av Norge, skal legges merke til. Men det burde strengt tatt − gitt uroen i befolkningen − vært et større løft.

Det største og viktigste sikkerhetspolitiske initiativet på tiår styrker ikke regjeringen samlet. Regjeringspartner Senterpartiet som har forsvarsminister Bjørn Arild Gram i sin midte, går tilbake på målingen.

Sp får en oppslutning på 6 prosentpoeng, og er landets femte største parti. Og denne uka har bøndenes parti lagt seg ut med nettopp bøndene. Kan det trykke partiet ned mot sperregrensa i mai?

Oppmerksomhet rundt Arbeiderpartiets landsstyremøte forrige uke kan også ha spilt positivt inn for Støre, mens turbulensen rundt statsråd Ingvild Kjerkol ikke fullt ut fanges opp i målingen som er tatt opp fra tirsdag i forrige uke til nå mandag. Statsministerens håndtering av saken har fått gode skussmål og kan sågar underbygge inntrykket av en handlekraftig leder.

Den lille oppturen for Arbeiderpartiet bekreftes også av andre målinger som er gjort tidligere denne måneden, men de er gjort før Kjerkols avgang. Målinger i VG, TV2 og Klassekampen/Nationen gir alle partiet en oppslutning på over 20 prosent.

Det er seige steg, men det er framgang og kan tyde på at partiet gjenvinner tilliten, og gir bedre mulighet for Støre til å hente folk ned fra gjerdet. Det er kanskje tilløp til et svakt lys i enden av tunnelen for hans folk.

Det er å håpe at det ikke er et møtende tog. Men enda større uro i Midtøsten og fornyet usikkerhet om rentebanen, kan være nettopp det for Ap og regjeringen.

Men det er ikke Arbeiderpartiets framgang som er norsk politikks utropstegn nå. Det er Erna Solbergs Høyre, som lufta siver ut av.

åling antyder til og med en implosjon − en tilbakegang på 4,5 prosentpoeng, hvilket får meningsmålerne til å heve øyenbrynene.

Men tross 7,3 prosent fall på to måneder er Høyre stadig landets største parti, men nå bare 2,9 prosentpoeng foran Ap. Den minste marginen siden april i 2022, og den dårligste målingen for Høyre siden rett etter valget i 2021.

Den gangen danset venstresida på bordet med 101 mandater og feiring av at åtte års borgerlig styre var over. Så fulgte et vell av kriser som styrket opposisjonen, men Høyres fest virker å være over.

Erna Solbergs måneder i storm etter ektemannens aksjekjøp har tært på velgere og organisasjon, og initiativet på borgerlig side er overtatt av Frp og Venstre, som begge stormer fram.

Sylvi Listhaugs parti er i april like store som Ap var på målingen i mars, og på andre målinger har de mørkeblå vært forbi Støres parti. En oppslutning på 16,8 er det sterkeste partiet har vært på over åtte år, og i helga er partiet samlet til landsmøte.

Venstre gjør sin beste måling til dags dato i våre datasett som strekker seg tilbake til høsten 2009.

Høyres fall styrker ikke regjeringa og løfter derfor ikke sannsynligheten for ikke-borgerlig seier i 2025. Men det vil få Solberg-partiet til å tenke over ledervalget?