Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Ektemannens aksjehandel har gjort små utslag på målingene til Høyre hittil. Partiet med Erna Solberg som ubestridt leder og statsministerkandidat, har dominert den borgerlige blokken stort.

Men på aprilmålingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen, faller partiet med 4,5 prosentpoeng og havner på 22 prosent.

Samtidig vokser Fremskrittspartiet og Venstre. Det forrykker maktbalansen på borgerlig side.

Høyre hadde dobbelt så høy oppslutning som Frp i mars 2023. Nå skiller det bare 5,4 prosentpoeng mellom de to største borgerlige partiene.

Laveste på nesten tre år

Høyres oppslutning er den laveste siden november 2021, og mye lavere enn gjennomsnittet av andre landsomfattende målinger i april.

Høyre får en overraskende stor tilbakegang på denne målingen, som også er utenfor feilmarginen, sier valgforsker og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh. På fagspråket kalles det at tilbakegangen er signifikant.

– Her er det litt sprik fra andre målinger. Det gjenstår å se om dette står seg over tid. Men utslaget er stort. Samtidig har Frp en klar framgang. Det er mer i tråd med de andre målingene, sier Bergh til FriFagbevegelse.

– Høyresiden holder en stabil oppslutning, selv om det er en forskyvning fra Høyre til Frp, poengterer han.

Første nestleder i Høyre, Henrik Asheim, synes det er veldig hyggelig med nok en måling hvor de fire borgerlige partiene har flertall.

– Det viser at mange ønsker et regjeringsskifte og nye politiske løsninger. Helsekøene øker til tross for store skatteøkninger og rekordhøy oljepengebruk. Det blir ikke gjort nok for å få flere inn i arbeid og politiet nedprioriteres i en tid med økende kriminalitet, skriver han i en epost til FriFagbevegelse.

Ønsker ny kurs

Frp-leder Sylvi Listhaug tolker målingen som nok et signal om at velgerne ønsker en ny kurs.

– Det er veldig hyggelig med gode målinger. Målingene vil sikkert variere framover, men vi skal i alle fall stå opp for folks frihet og trygghet, sier Sylvi Listhaug i en kommentar til FriFagbevegelse.

Hun beskylder regjeringen for å sløse bort penger på «symbolske» klimatiltak og kutt i politiet.

– Vi mener vi må prioritere de store og viktige oppgavene som trygghet i skolen, bekjempe kriminalitet, ta i bruk alle gode krefter på bedre helsetilbud, redusere helsekøene og økt frihet til å beholde mer av sine egne penger, er beskjeden fra Listhaug.

Kommentar: Sylvi Listhaug har truffet tidsånden i Fremskrittspartiets politiske segment

Venstre større

Venstre kan glede seg over å være større enn Senterpartiet, og noterer sin største oppslutning siden mai 2009.

Bergh mener Venstres framgang over tid skyldes engasjementet partiet har for forsvarspolitikken, og at partiet er synlig i offentligheten i forbindelse med krigen i Ukraina. I tillegg tar Venstre miljøvelgere fra MDG.

Hvis dette hadde vært valgresultat, ville Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fått flertall på Stortinget alene med sine 86 representanter.

Den borgerlige blokken har nå hatt flertall på målingene siden juni 2022, med unntak av januar i år, da INP var på vippen.

Liten gevinst

Regjeringspartiene får dermed ingen gevinst av fallet til Høyre – selv om Arbeiderpartiet går fram med 2,5 prosentpoeng.

Det skyldes ikke at partiet tar velgere fra andre partier, med unntak av noen velgere fra Høyre, men at de i hovedsak får tilbake velgere fra det såkalte gjerdet. Dette er velgere som ved forrige måling ikke ville oppgi hvilket parti de foretrekker.

– Dette er ikke noe spesielt godt resultat for Arbeiderpartiet i et lengre perspektiv. Trøsten for partiet kan være at det ser ut som tilbakegangen har stoppet opp, mener Johannes Bergh.

Arbeiderpartiet er under 20 prosent for femte måned på rad. De gjør det bedre på månedens måling enn snittet for 2023, men lavere enn snittet for 2022 som var på 21 prosent.

Litt framover

Trøsten på den rødgrønne siden er likevel at det går framover. For Arbeiderpartiet skjer det etter tre dårlige målinger.

Og SV er tett ved rekorden på 11,1 prosent i januar – denne gang med 10,9 prosent. Det er dermed tosifret oppslutning for fjerde måling på rad. Mens Rødt holder stand med sine 5,9 prosent.

– Et sterkt SV trengs for å få ned de økonomiske forskjellene i samfunnet og for få gjort noe med den alvorlige situasjonen for natur og klima. Folk ser at vi holder det vi lover, at vi kjemper for miljø og rettferdig fordeling, de store sakene i vår tid. Både utslippene og ulikheten i makt og rikdom må ned, det kommer vi til å holde fast på. Der tror jeg folk ser at de kan stole på oss, sier Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

Halvert oppslutning

Senterpartiet derimot, som er forbigått av Venstre og har Rødt pustende i nakken, er bare landets femte største parti.

Partiet har mer enn halvert oppslutningen de fikk ved stortingsvalget i 2021, og har ikke hatt oppslutning med to siffer siden desember 2021, tre måneder etter valget.

– Senterpartiet har en usedvanlig lav velgerlojalitet. Bare en av tre som stemte på partiet ved forrige stortingsvalg, sier de vil gjøre det ved neste korsvei. Partiet mister velgere både til hjemmesittergruppen og til Fremskrittspartiet.

For MDG og KrF er det fortsatt begredelige tall. De er begge langt unna det magiske firetallet som gir utjevningsmandat på Stortinget.

MDG ville kun fått ett eneste mandat på Stortinget, mens KrF ville fått to hvis dette var valgresultat.

To er like mange som Industripartiet ville fått, hvis dette var et stortingsvalg. INP ville alene fått 2,7 prosent, nesten like mye som MDG og KrF.

Bergh mener MDG ikke har maktet å komme seg på offensiven, mye fordi klima og miljø drukner i kriger og dyrtid på dagsordenen.