Eline Lønnå

eline@lomedia.no

I en rekke medieoppslag den siste tiden har det kommet fram at Nav anslår at det mangler 70.000 personer i arbeidsmarkedet, blant annet i byggebransjen, industrien og hotell og restaurant.

Mangelen på arbeidskraft har ikke vært større siden før finanskrisa i 2008, og er altså høyere enn den var før pandemien. Ifølge Nav har 27 prosent av de 11.000 spurte bedriftene hatt problemer med å få tak i folk med riktig kompetanse i løpet av de siste tre månedene.

Færre tilgjengelige arbeidstakere fra andre land, er en hyppig brukt forklaring på problemet. Norge har i stor grad gjort seg avhengig av arbeidsmigranter i en rekke bransjer, og når færre har mulighet eller lyst til å komme på jobb i Norge, oppstår det problemer. Samtidig har mange norske arbeidstakere flyttet på seg under pandemien. Flukten fra det hardt rammede reiselivet har vært merkbar, mange har funnet seg andre, tryggere og bedre betalte jobber. Det burde føre til at det ringer i noen bjeller på arbeidsgiversiden.

Nå er vi i en sitasjon der det er de som selger arbeidskrafta si som har markedets lover om tilbud og etterspørsel i ryggen. Skal arbeidsgiverne lykkes med å rekruttere, er de nødt til å gå noen runder med seg selv før de fortsetter lavlønnsdansen som forutsetter tilgang på billig og desperat arbeidskraft fra utlandet.

Samtidig som næringsliv og offentlig sektor frenetisk roper etter folk, står mange hundre tusen nordmenn utenfor arbeidslivet. Mange har helseproblemer som hindrer dem fra å jobbe. Samtidig er det ingen tvil om at dersom arbeidsgiverne hadde vært mer på tilbudssiden for å gi folk kompetanse og å tilpasse kravene som stilles i jobben, er det mye å hente her. Alle vinner på et mer inkluderende arbeidsliv.

Denne skaper debatt: Etter 25 år som hotellarbeider har Carolina fått nok av bransjen