Lønnsoppgjøret 2022
Etter 25 år som hotellarbeider har Carolina fått nok av bransjen
Under pandemi-permitteringen benyttet hun muligheten til å videreutdanne seg til ny jobb med mye bedre lønn.
NY JOBB - BEDRE LØNN: To år med nettbasert videreutdanning var det som skulle til for at Carolina Gonzales fikk realisert drømmen om en ny og bedre betalt jobb utenfor hotellbransjen.
Håvard Sæbø
has@lomedia.no
212 kroner timen er lønna til Carolina Gonzales ved Scandic Victoria i Oslo. Når hun nå begynner som kommunalt ansatt assistent ved en barneskole, tjener hun 256 kroner, pluss en mye bedre pensjonsordning.
I dag, fredag, møtes Fellesforbundet og NHO Reiseliv hos Riksmekleren for å prøve å komme fram til enighet i forhandlingene om Riksavtalen.
Heving av minstelønna er prioritert fra forbundet. Blir de ikke enige, kan det bli streik fra mandag.
Slik endte det: Ingen hotell- og restaurant-streik i lønnsoppgjeret no. Her er resultatet
Erfaring lønner seg ikke
– Det er selvsagt fint med en økning av minstelønna, men man må også se på hvor lite det lønner seg med fagbrev eller lang ansiennitet. Jeg har jobbet i 25 år, og har nesten samme lønn som en nyansatt, uten erfaring, sier hun.
Nå er hun straks ferdig med siste rest av studiene for å bli erfaringskonsulent i psykisk helse. I den nye jobben skal hun være assistent på en spesialavdeling for funksjonshemmede barn. I tillegg skal hun jobbe på skolefritidsordningen.
Da hun ble 100 prosent permittert, fikk hun endelig gjort noe med det hun hadde tenk på noen år: Finne en annen jobb hvor hun kunne fortsette å jobbe med mennesker, men på en litt annen måte.
– Hva er det for et liv?
Da hun kom til Norge fra Chile for 25 år siden, jobbet hun mye ekstra for å kunne spare opp til egen leilighet. Det gikk nokså greit, men hadde ikke gått i dag med så lav lønn og de boligprisene som er nå, mener hun.
– Lønna i denne bransjen er så lav, at mange ønsker å jobbe så mye som mulig. Gjerne hver helg. Hva er det for et liv? Det går bra mens man er ung, men etter hvert blir det for slitsomt. Dette er en tøff fysisk jobb. Mange av mine kolleger som har jobbet like lenge som meg, har pådratt seg belastningsskader. Broren min er kokk, og han måtte nylig få nytt kne etter å ha stått ved kjøkkenbenken i snart 40 år.
Mye delt: Bussjåførene har ennå ikke fått det de streiket for i 2020
Tøffe dager
Carolina Gonzales sier at det er mye som har forandret seg til det verre på 25 år. Det stilles stadig større krav til effektivitet, samtidig som motivasjon som bedre lønn eller tillegg uteblir.
Gjestene har også blitt mer kravstore, og det er en belastning å få dårlige kritikker på nettet.
– Ofte henger det sammen med dårlig opplæring, og da kan det skje feil. Etter pandemien har det også vært mye mer å gjøre. Bemanningen er for dårlig, samtidig som hotellet fyller seg opp med gjester, sier hun.
Bare deltid
Slik som bransjen har utviklet seg, vil ikke Carolina anbefale unge å satse på hotellnæringen. Riktignok er det enkelt for ufaglærte å få seg en jobb, men den er usikker. Det er ingen som blir ansatt i 100 prosent fast jobb. 40–60 prosent er helt vanlig. Det er bare ledelsen og noen som har jobbet lenge på husøkonomavdelingen som har 100 prosent fast jobb, sier hun.
Derfor må man ta alle ledige vakter pluss kanskje jobbe flere steder for å få nok til å leve av.
Nå gleder hun seg til en ny jobb. Riktig nok ikke 100 prosent i første omgang, men så lenge lønna er mye bedre, kan hun jobbe mindre for samme betaling. Kanskje tar hun et fagbrev også.
Det blir vemodig for Carolina å forlate mange hyggelige kolleger ved hotellet, men stresset og de uregelmessige arbeidstidene kommer hun ikke til å savne.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.