Kommentar
Martyren som skal redde Amerika
Donald Trump knytter neven instinktivt mot sine egne, mot kameraene.
Gene J. Puskar/AP/NTB
Trump skutt. Det er overskriften man har fryktet mer enn noe annet.
Det er en tragedie at USA igjen er rammet av politisk vold.
Det er et nederlag for demokratiet som idé og for USA som nasjon. Og det er en åpenbar sikkerhetsbrøler i et land besatt av det.
Det går en blodrød tråd gjennom dette landets historie.
Noen av deres beste og viktigste ledere er blitt tatt av dage. Og attentatene har endret historiens gang og utviklingen av USA.
Mordet på president Abraham Lincoln rett etter Den amerikanske borgerkrigen ga landet en helt annen retning enn det fire års krig skulle tilsi. Det skulle ta 100 år før de frigitte slavene fikk sine rettigheter.
Hva hadde USA vært hvis ikke president John F. Kennedy var blitt skutt i 1963, hans bror Robert og Martin Luther King Jr. i 1968? Helt sikkert er det at det endret Amerika. Nå endres det igjen. Til det verre, til noe ukjent.
Det politiske attentatet tilbake. Og det er totalt krise for en nasjon som er mer splittet enn noen gang, der stemningen er hatsk, og der skuddene som nesten drepte Donald Trump, vil være kilde til konspirasjonsteorier og næring til den store fortellingen − den om at det er et oss og det er et dem.
Og de andre vil ta livet av oss. Og for mange, farlig mange, vil beviset jo være at «de» nå har prøvd å drepe «vår» leder, Donald Trump.
Og de kan si det med rette. For Trump er forsøkt drept. Heldigvis overlevde han.
Attentatmannen, en 20 år gammel lokal gutt, har aldri stemt i et presidentvalg. Men er registrert som republikaner, altså Trumps parti. Man får nesten si heldigvis til dette også, for det demper inntrykket av at det er de andre som har skutt mot Trump. Men han har også donert 15 dollar til en Demokratisk gruppe.
Hvorfor han skjøt, får vi aldri vite. 20-åringen ble skutt og drept. Han trenger ikke engang ha vært politisk motivert. I en tid der fakta ikke lenger teller, kan dette bli den fortellingen noen krefter ønsker.
I et klima av politisk samarbeid og nasjonalt samhold, ville partene vært konstruktive, roet gemyttene og spilt ned motsetningene. De ville gitt uttrykk for at dette mest handlet om for svak sikkerhet, en skandale. At attentatmannen var en ung, forvirret mann. Men det er all grunn til å frykte at det ikke er den historien som vil sette seg.
Skuddene i Pennsylvania? Det har historisk klang og gir assosiajsioner til sommeren 1914. Det er også som skapt for mytebyggere.
Det er likevel ikke amerikansk historie som er den mest nærliggende parallellen, men den tyske.
Den påsatte brannen i Riksdagsbygningen i Berlin i 1933, var det perfekte påskuddet for Adolf Hitler til å sette demokratiet til side. Det perfekte bildet på at det var krefter i og utenfor Tyskland som ville ramme det tyske folk, den tyske nasjonen.
Nazistene sto ikke bak. Det var en forvirret nederlandsk kommunist, en utlending, som hadde satt fyr på symbolet på det tyske demokratiet. Bygget brant ned og opp sto det tyske naziregimet.
Brannen var som bestilt. Det var bekreftelsen på det nazistene hadde sagt, og de måtte ikke engang lyve ellers forlede.
Donald Trump er nå et offer for politisk vold. Det er som bestilt i det som ikke lenger er en politisk valgkamp, men en kamp om USAs framtid og sjel. Og nå er det på liv og død.
Trumps blodige ansikt, Secret service-agentene som beskytter han, hans instinktivt knyttede neve mot sine egne på valgmøtet, med det amerikanske flagget i bakgrunnen. Fotoet er like ikonisk som det av amerikanske soldater på Iwo Jima.
Det kan og vil brukes for alt det er verdt. Trump virket å forstå det med en gang.
Ingrediensene i denne skjebnesvangre kampen om USA er knapt til å fatte. Den sittende presidenten, Joe Biden, er gammel og svak, og splitter selv sitt eget parti. Fire måneder før presidentvalget i november er det ikke engang sikkert at han stiller. Og Trump kan nå framstå som martyren som skal redde Amerika.
Han kan med tyngde hevde å ha overlevd alle de påstått politiserte rettsprosessene mot han, alle spådommene om at han etter valget i 2020 var ferdig og skandalisert, og nå også et attentat.
Han står fram som en overlever, et overmenneske, en ustoppelig kraft. Kontrasten til president Biden er blitt dramatisk større etter skuddene i Pennsylvania.
Det er mye som kan gå galt i et land der automatiske angrepsrifler er like vanlig i husholdningen som kjøkkenmaskiner.
I et land der vold altså går som en blodrød tråd gjennom historien − og tilliten til de andre snart er helt borte.