Stein Sneve

I helgen gjennomlevde USAs nok en gang massedrap på uskyldige mennesker. Ikke bare en, men to ganger. Til sammen 31 mennesker er drept, under én uke etter forrige masseskyting. Minst ett av disse tilfellene er knyttet til høyreekstrem propaganda og defineres av politiet som terror. Drapene skjer også en uke etter at FBI-direktør Christopher Wray fortalte Senatet at antall terrorangrep motivert av hvit nasjonalisme har økt sterkt de siste årene og at de fleste hjemlige terrorister tatt så langt i 2019 støtter hvit nasjonalisme.

USA har en lang og tragisk historie med masseskytinger. Debatten er omtrent den samme hver gang. En gruppe hevder det skyldes for lett tilgang på våpen, en mener skytingene bunner i enkeltindividers mentale problemer.

ph

Begge har delvis rett, og hver skyting har sin bakgrunn. Forskjellen denne gang er at flere har påpekt den politiske årsaken til volden: Nasjonalister og rasister på ytterste høyre fløy er blitt stadig mer voldelige, og tar stadig flere liv.

Vi nordmenn vil kjenne igjen debatten etter vårt nasjonale traume: Var Utøya-terroristen gal, eller var han drevet av et politisk hat? På ett nivå må man utvilsomt være gal for å begå ugjerninger som dette, enten man begrunner det i islamisme eller høyreradikalisme. Retten fant at vår terrorist i det minste var tilregnelig og dømte ham deretter. Det var det eneste riktige utfall, og bidro utvilsomt til å forene nasjonen.

ph

Men i den prosessen forsvant mye av den politiske bakgrunnen for attentatene. De var nemlig målrettet mot unge mennesker med et mer positivt syn på innvandring enn terroristens. Det er først nå vi synes å være i ferd med å ta debatten rundt det, blant annet inspirert av AUFs vilje til å lede an i samtalen.

Motstanden mot å ta debatten er enda sterkere i USA, ikke minst ettersom Donald Trumps retorikk nå knyttes direkte til høyreekstrem vold. Det er en for enkel kobling; kun terroristene har ansvar for de ugjerninger de begår, og Trump benyttet denne gang faktisk anledningen til å ta avstand til rasisme og hvit nasjonalisme. Likevel er det ingen tvil om at hans tidligere angrep på innvandrere fra Mellom-Amerika er som musikk i ørene på nettopp hvite nasjonalister. Ja, skytteren i El Paso bruker mange av de samme ordene som Trump i sin begrunnelse for å reise til akkurat denne grensebyen og skyte meksikanere. Av nettopp den grunn er faren stor for at Trump og hans tilhengere fortsatt vil nedtone koblingen, og kun snakke om mental helse. Dermed kan USA gå glipp av en samtale det er på høy tid nasjonen tar samlet.