Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Trond Giske er på vei tilbake på den rikspolitiske arenaen.

Som Arbeiderpartiets førstekandidat i Sør-Trøndelag vil han nå gjøre comeback på Stortinget etter valget neste høst. Det store spørsmålet er hvor stor politisk innflytelse Giske får i tiden framover.

Det synes åpenbart at Trond Giske har truffet en politisk nerve. Det er nok å vise til nyskapningen Nidaros sosialdemokratiske forum.

Et lite lokallag med ni medlemmer har på relativt kort tid vokst til å romme 4.500 Ap-medlemmer. Dette er nå landets største lokallag i Ap, hvor nettopp Giske er leder og en synlig frontfigur.

Giske er omstridt av mange, men elsket i Nidaros.

Det som har gjort sterkest inntrykk på ham er alle de historiene som folk forteller. «De opplever at det er veldig langt til makten, at de ikke blir hørt, at de har utfordringer i livet som ikke blir tatt på alvor, og som håper at jeg skal stå på og slåss for dem», sa han nylig.

Dette sier altså en mann som har vært en del av den sentrale politiske makta i 30 år. Og legger til: «Folk vil at jeg skal snakke om deres hverdag og hvordan vi skal gjøre livet bedre, ikke om oss selv og interne krangler».

Han understreker at det er helt uaktuelt for ham å ende opp som Ap-leder og statsminister. Giske sier nemlig at han har tillit til sittende ledelse.

Hva er så de politiske sakene Giske ivrer for?

Han vil først og fremst ta grep om strømmarkedet, sørge for at strøm er et billig gode for både folk og bedrifter. Videre vil han ta et sterkere grep om boligmarkedet. Og så ønsker han seg et Ap som er enda tøffere i kampen mot fattigdom og for rettferdig fordeling.

Dette er saker som Giske, for å lykkes som rikspolitiker, må få gjennomslag for på Ap-landsmøtet i april neste år. Her har han begrensede muligheter, slik jeg leser utkastet til nytt Ap-program. La oss ta strømpolitikken først:

Giske ønsker å regulere utenlandshandelen med kraft slik at vi ikke får tyske strømpriser i Norge.

«Det er mulig vi må reforhandle noen punkter i EØS-avtalen og i avtalene knyttet til kablene til kontinentet», sier han og poengterer at ingen av disse avtalene er hogget i stein.

I forslaget til nytt Ap-program er det riktignok pene formuleringer om rimelige og forutsigbare strømpriser for industri, næringsliv og husholdninger. Men reforhandling av avtaler står det ikke noe om. Ap-ledelsen nøyer seg med å videreføre strømstøtten. Her settes det bare plaster på såret.

Men stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) og LO-sekretær Are Tomasgard har gått inn for ikke å erstatte to gamle strømkabler mellom Norge og Danmark med nye og større kabler for å redusere prissmitten fra kontinentet. Kjerkol og Tomasgard har godt håp om å få Ap-landsmøtet med på dette.

Men Trond Giske vil som nevnt gå enda lenger i «nasjonalistisk» retning. Han mener at Norge bør true med å stenge av kabler som «et ris bak speilet» for å tvinge fram et bedre avtaleverk med våre naboland i sør og sørvest.

Energiminister Terje Aasland mener det vil være direkte uklokt å oppføre seg på denne måten og beskylder Trond Giske for noen ganger å ha «veldig enkle løsninger. Bakteppet er at det i forrige uke, på det meste, var strømpriser på over 13 kroner per kilowattime sør i Norge. Før strømstøtte, vel å merke.

Trond Giske er også på kollisjonskurs med Ap-ledelsen i en annen strømsak.

Han kaller det som «galimatias» å forsyne olje- og gassplattformene med strøm fra land. «Vend i tide, det er ingen skam å snu», sier Giske og hevder at slik elektrifisering av sokkelen vil virke mot sin hensikt.

Gjeldende Ap-politikk er at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind, men dette vil ta tid – og i mellomtiden er det strøm fra land som gjelder. I forslaget til nytt partiprogram står det for øvrig ikke noe konkret om elektrifisering av sokkelen.

Trond Giske vil neppe få gjennomslag for sitt syn på strømordninger på Ap-landsmøtet i april. Det blir trolig vesentlig lettere når det gjelder boligpolitikk, for der har programkomiteen flere ambisiøse forslag som nok faller i smak hos Nidaros-lagets medlemmer.

Mange på grasrota i partiet liker sakene og verdiene som Giske og hans Nidaros står for. Dette gjelder i like stor grad frafalne sympatisører.

Jeg ser ikke bort fra at Ap i Sør-Trøndelag vil gjøre det bedre i neste års valg enn Ap ellers i landet. Partiledelsen bør derfor ta fenomenet Nidaros på politisk alvor – ikke bare feie bort politikken uten skikkelig debatt.

Trond Giske har dårlig tid. Perioden som opposisjonell tar slutt første helg i april. Da holder nemlig Arbeiderpartiet landsmøte og vedtar programmet for de neste fire årene. Her går han i realiteten opp til eksamen i nye kampavstemninger om politikk.

Etter den tid bør Giske være lojal mot dette programmet. Hvis han fortsetter som urokråke, vil han bli stående igjen uten innflytelse – stuet bort som backbencher i Stortinget.

Det kan bli fire slitsomme år. Derfor bør Trond Giske innordne seg, bøye seg for flertallsbeslutninger og bidra konstruktivt til videre politikkutforming.

Det store spørsmålet er om medlemmene i Nidaros og «hans» ekstravelgere blir skuffet og desillusjonert ved neste korsvei.

Fallhøyden er stor.