Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre

At Høyre bedriver dobbeltkommunikasjon er en urimelig påstand – realiteten er at vi innhenter kunnskap om fremtidens energibehov.  

Høyres forslag er ikke et ja til kjernekraft, men et forslag der vi ber regjeringen se om kjernekraft er nødvendig i fremtidens energimiks. Dette er vi også krystallklare på både i forslaget og i NRK-saken.  

Werner ordlegger seg som om det er galt å innhente kunnskap.

Høyre er og et parti som er opptatt av kunnskap, enten det gjelder forskning og kompetanse eller som grunnlag for beslutninger. Vi er også helt åpne om at det er uenigheter innad i partiet og ellers i nasjonen om holdning til kjernekraft.  

Erna Solberg og jeg kunne ikke vært tydeligere i intervjuet med NRK: «Dette er ikke et ja til kjernekraft i Norge, men et ja til å hente inn mer kunnskap rundt forutsetninger og behov. Mer kunnskap er sjelden feil».  

Werner skriver også at det viktigste vi nå trenger er mer kraft, og det er Høyre helt enig i.  

Derfor har vi lenge sagt at tempoet må opp raskt. Høyre har lagt frem tolv forslag som vi mener regjeringen raskt kan og bør gjennomføre. Enkelte av forslagene har vi allerede fått gjennomslag for på Stortinget.

Nå er det regjeringen som er den store bremsen. De forslagene som bare dreier seg om forskriftsendringer, burde regjeringen allerede fått på plass.

Høyre synes det er et paradoks at regjeringen har satt halve havvindssatsningen på Sørlige Nordsjø på vent. I den situasjonen vi er i nå, bør vi ikke bare lyse ut fase 1 og 2 på Sørlige Nordsjø II i år, men vurdere å lyse ut enda mer allerede nå.

I tillegg må prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft raskt realiseres. Begge prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon. Høyre har også foreslått tiltak på solenergi som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i oktober, men ingen ting har skjedd.

Vi etterlyser også at regjeringen tar tak i flaskehalsene på småkraft, faser ut høyprisbidraget for kraft og gjør mer på energieffektivisering. Til slutt har vi etterspurt raskere konsesjonsbehandlingstid både for ny kraftproduksjon og nett og innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.   

Å påstå at kjernekraft er løsningen på kraftutfordringen frem mot 2030 ville vært en fallitterklæring, men det har vi heller ikke gjort.

Realiteten er at vi har foreslått tiltak som vil gi oss langt mer fornybar kraft frem mot 2030 og ønsker en utredning om behovet for kjernekraft i et perspektiv frem mot 2050.

Det er virkningsfull og fremsynt energipolitikk, i kontrast til regjeringen hvor det skjer for lite på både kort og lang sikt.