JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Mer raushet og mindre polarisering er i tråd med den norske modellen»

Dropp merkelappene «laksebaroner» og «velferdsprofitører», skriver Kjell Werner. Her statsminister Jonas Gahr Støre som snakket om å skape og dele på NHOs årskonferanse torsdag.

Dropp merkelappene «laksebaroner» og «velferdsprofitører», skriver Kjell Werner. Her statsminister Jonas Gahr Støre som snakket om å skape og dele på NHOs årskonferanse torsdag.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det bør både politikere, næringslivsledere og LO-toppene ta inn over seg.

kjell.werner@anb.no

Torsdag var landets næringslivstopper samlet på NHOs tradisjonsrike årskonferanse.

Overskriften denne gangen var «Uro». Krigen i Ukraina og høy inflasjon var naturlig nok det dystre bakteppet. Det er god grunn til å føle uro for norsk økonomi generelt og næringslivets situasjon spesielt.

«Forutsetningene har blitt vanskeligere og verden mer uforutsigbar», sa NHO-sjef Ole Erik Almlid i forkant av konferansen.

Uroen i verden rundt oss viser ifølge NHO-sjefen behov for mer internasjonalt samarbeid. «Vi trenger mer samarbeid framfor polarisering, mer omstilling framfor stillstand og mer samhold framfor avstand», var budskapet fra Almlid.

Det var helt naturlig å hente inn Nato-sjef Jens Stoltenberg som første eksterne taler på årskonferansen.

Stoltenberg kom med en fersk og klar fortelling om hvordan verden sikkerhetspolitisk ser ut fra hans ståsted.

Senere på dagen satte Tysklands visekansler, klima- og energiminister Robert Habeck tonen for energidebatten på konferansen.

NHO mener det er behov for å øke landets kraftproduksjon med 40 prosent innen 2030.

Dette blir nødvendig for å nå Norges klimamål, bygge ut ny industri og samtidig beholde et visst kraftoverskudd. NHO ønsker derfor et kraftløft gjennom trepartssamarbeidet - med en konkret tidsplan for raskere kraftutbygging, energieffektivisering og konsesjonsbehandling.

Dette er i tråd med planen som LO og NHO presenterte sammen for et par år siden.

NHO-president Svein Tore Holsether krever konkret handling med nye strømkraftgrep allerede i løpet av året.

Ellers vil Norge ikke være å komme i havn innen 2030. Hansken er kastet. Politikere og aktører må konkludere i løpet av 2023.

Økt norsk kraftproduksjon vil på litt sikt være det viktigste grepet for stabile og rimelig lave strømpriser.

Det er et stort potensial i å oppdragere eksisterende vannkraftverk.

Videre bør det bygges mer vindkraft, både til lands og ikke minst til havs. Og så må det satses på fangst og lagring av CO2.

Equinor har nå tatt det første steget på å etablere en lovende verdikjede for levering av utslippsfri hydrogen i det tyske markedet.

På årskonferansen for ett år siden var det svært så lyse utsikter for norske bedrifter. Men så gikk Russland til åpen krig i Ukraina.

Med ett snudde pilene. Bare hver tiende NHO-bedrift tror at markedssituasjonen vil bli bedre det neste halvåret. Annenhver bedrift tror situasjonen vil bli verre. Mer enn hver fjerde bedrift forventer lavere bemanning.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO anslår lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet fram mot sommeren. Men allerede til høsten vil vi være på vei opp igjen, skal vi tro Dørum.

NHO bruker selvsagt årskonferansen til å sette samfunnspolitisk dagsorden i tråd med egne interesser.

Men den årvisse konferansen er også et godt bilde på samarbeidslinjen i den norske samfunnsmodellen. LO-lederen er som oftest invitert til å delta. Denne gangen var LO-leder Peggy Hessen Følsvik i sving sammen med ledelse og klubb ved Orklas pizzafabrikk.

NHO-toppene maler med litt for bred pensel når de kritiserer regjeringen for å øke skatter og avgifter for næringslivet med 44 milliarder kroner.

De fleste av disse milliardene er ny skattlegging av kraftbransjen, begrunnet i ekstraordinære inntekter som følge av rekordhøy strømpris.

Det er også på tide at en lukrativ oppdrettsnæring må bidra mer til fellesskapet.

At NHO misliker økt formuesskatt og utbytte er en real sak, men dette utgjør bare en beskjeden del av skatteskjerpelsene.

NHO-toppene hadde stått seg bedre på å være mer nyansert i angrepet på regjeringen. Det vil vært i tråd med Almlids egen oppfordring om mindre polarisering.

Det er interessant å registrere at også statsminister Jonas Gahr Støre maner til å være rausere i synet på hverandre og rollene de ulike aktørene spiller.

«Jeg har ikke – og kommer aldri til å bruke et negativt ord om de som har skapt store verdier, er blitt rike», sier statsministeren til Dagens Næringsliv.

Støre tar også avstand fra LO-lederens uttalelse om «å ta de rike».

I intervjuet tar Støre uoppfordret opp det faktum at deler av den politiske venstresiden snakker om «laksebaroner» og «velferdsprofitører».

Statsministeren og Ap-lederen liker tydeligvis ikke å bli slått i hartkorn med dem som bruker slike betegnelser. «De som engasjerer seg i næringsvirksomhet fortjener respekt.

De skal ikke ha merkelapper. De skal anerkjennes, sier Støre – akkurat i tide til å komme med et klart frieri til deltakerne på NHOs årskonferanse.

Hvordan denne presiseringen fra Støres side vil slå ut blant Arbeiderpartiets potensielle velgere, er et åpent spørsmål.

Jeg tror det kan ha en positiv effekt overfor såkalte lillavelgere som har rømt til Høyre. Og det blir neppe økt lekkasje til SV og Rødt.

De fleste av Arbeiderpartiets tidligere velgere har nemlig satt seg på gjerdet og bør derfor være lettest å få tilbake. Dropp derfor merkelapper som «laksebaroner» og «velferdsprofitører».

Men uansett: Mer raushet og mindre polarisering er i tråd med den norske modellen.

Det bør både politikere, næringslivsledere og LO-toppene ta inn over seg.

Kommentar: «Et moderat lønnsoppgjør vil hjelpe oss, men fagbevegelsen er ikke samkjørt»

Annonse

Flere saker

Annonse