Morten Bildøy (t.v.) og Geir Ove Kulseth er henholdsvis kandidater til nestledervervet og ledervervet i EL og IT Forbundet på landsmøtet 15. - 19. mars..
Justas Matuzas
Debatt
«Nå bygger vi framtiden med EL og IT»
Arbeidslivet i Norge gjennomgår nå endringer som vil gi nye muligheter for våre medlemmer. Mulighetene må vi gripe, men det viktigste målet for EL og IT må likevel forbli det samme. Et trygt og godt arbeidsliv med jobb til alle.
For mange kan snakk om «det grønne skiftet» og «klimaomstilling» virke både fjernt fra hverdagen og lite konkret. Realiteten er likevel at overgangen til et utslippsfritt samfunn skjer nå.
Uavhengig om du arbeider med å bygge plattformer til offshoreindustrien, kraftlinjer, IT- systemer eller elektriske installasjoner i bygg vil dette påvirke deg. Det betyr flere oppdrag, flere arbeidsplasser og nye muligheter.
Framover må alt som kan gå strøm, gå på strøm - og strømmen må være fornybar. Langs hele ruten, fra produksjon til forbruk av kraft, gjør våre folk en helt avgjørende jobb. Framover skal vi gjøre mer av det – mye mer.
Våre medlemmer i IKT/IT-sektoren sørger også for en videre digitalisering. Det er nødvendig for å sikre smart og god bruk av både ressurser og energi. Telekom-infrastruktur og IT-systemer er i dag helt avgjørende for at samfunnet skal fungere.
Klimaomstilling og teknologisk utvikling tvinger fram endringer i arbeidslivet vårt. Endringer i arbeidslivet er ikke noe nytt, men noe som skjer med jevne mellomrom. Det viktige nå er hvordan vi som fagforbund velger å møte disse endringene i arbeidslivet.
Medlemmene er viktigst
EL og IT må derfor drive omstillingen framover og være en tydelig premissleverandør. Vi skal jobbe for å øke produksjonen av fornybar kraft, bygge kraftlinjer og mer digitalisering og energieffektivisering.
De siste fire årene har forbundet fått til mye på dette området – ikke minst gjennom samarbeid med andre organisasjoner.
EL og ITs hovedoppgave er likevel ikke å fremme interessene til bransjene våre. Vi er en arbeidstakerorganisasjon. Det innebærer at vi først og fremst skal arbeide for en samfunnsutvikling som tjener våre medlemmer og det organiserte arbeidslivet.
Da er det fem oppgaver som alltid må stå øverst på dagsorden.
1. Organisering
Grunnsteinen i EL og IT er fagorganiseringen og tryggheten vi gir medlemmene i arbeidshverdagen. En jevn medlemsvekst siden mai 2020 er et uttrykk for at det gjøres mye bra arbeid i organisasjonen, men det er rom for å bli enda bedre. Når arbeidslivet endres, er sterke klubber og fagforeninger enda viktigere.
Bedriftsledere som møter nye krav fra kundene skal ikke svare med å skifte ut de ansatte, men investere i kompetanseutvikling, både formell og uformell. Når det etableres bedrifter i våre bransjer som leverer andre produkter og tjenester enn i dag må vi kjenne vår besøkelsestid. Aktører som er spesialisert på montering av solceller er et slikt eksempel. Slike må vi forvente å se mer av. Her må vi ta ansvar, organisere og etablere nye tariffavtaler.
Videre er vi helt avhengige av sterke og engasjerte tillitsvalgte. Dessverre ser vi i dag et økt press på tillitsvalgtrollen fra mange arbeidsgivere. Vi kommer ikke til å akseptere dårlig behandling av våre tillitsvalgte! Vår jobb er å bygge sterke, trygge informerte og engasjerte tillitsvalgte. Det gjøres gjennom skolering og støttesystemer som slår inn raskt og effektivt når det blir nødvendig.
Vi vil gjøre det til en prioritet å styrke organiseringen innen IT/IKT-bransjen. Skal vi lykkes må vi nok tørre å tenke nytt rundt hvordan vi verver medlemmer med annen utdanningsbakgrunn og arbeidshverdag enn det store flertallet av medlemmene vi allerede har. Dette skal vi gjøre i tett dialog med IT-folkene våre.
2. Nye fagarbeidere
LO/NHO har beregnet at Norge vil trenge opptil 65.000 fagarbeidere til framtidens arbeidsliv. Det vil bli en enorm rift om ungdommene og det vil stille nye krav til oss og våre bransjer. Vi må bli enda bedre til å vise mulighetene som ligger i våre yrker, og sørge for at de som velger elektro, energi eller IT/IKT har en læreplass og møter et arbeidsliv som er seriøst, trygt og ordentlig.
Bransjene snakker pent om viktigheten av å rekruttere flere kvinner og personer med innvandringsbakgrunn. Samtidig hjelper pene ord lite dersom det ikke samtidig tas ordentlige grep.
Ulike hoder skaper som regel de beste løsningene sammen, og mener vi alvor med flere kvinner inn i yrkene så kan vi ikke lenger akseptere seksuell trakassering, uverdige arbeidsforhold og vesentlige forskjeller i lønnsnivå mellom menn og kvinner.
3. Sammen for et seriøst og forutsigbart arbeidsliv
Vi opplever med jevne mellomrom at prinsippene om trygghet, forutsigbarhet og seriøsitet i vårt arbeidsliv blir utfordra. Det skal vi aldri akseptere.
Framover blir det viktig å få på plass en lovregulering av telekombransjen, blant annet for å sikre en bransje bestående av seriøse bedrifter. Faste jobber i produksjonsbedrifter må fortsatt være målet, og vi skal si nei til bemanningsbransjen.
Vi må også sørge for at nettselskapene har forutsigbare planer for vedlikehold og utbygging, slik at medlemmer i energibransjen ikke opplever å bli stående uten arbeid.
4. Riktig kompetanse til riktig tid
Det er ikke mange år siden verken solceller, elbillading eller smarthus var noe få kjente til. Digitale strømmålere og store bygg som produserte mer strøm enn hva de brukte var nærmest utopi. I dag er mye av dette en del av hverdagen vår.
Slike endringer i fagene blir skummelt om folk ikke gis muligheter til å tilpasse seg. Det er et samfunnsansvar. Et godt system for etter- og videreutdanning og kursing er helt elementært.
Vi må kreve et tilbud som gir våre medlemmer muligheten til å skaffe seg riktig kompetanse og hvor kostnaden for dette ikke må tas av den enkelte arbeidstakeren i form av penger eller fritid.
5. Felleskap i sentrum
Troen på at de store oppgavene best løses i felleskap er en grunnleggende verdi i fagbevegelsen.
Dette ligger også i bunn for hvordan det norske samfunnet er organisert og det har vært styrende i omstilling av norsk arbeidsliv tidligere. I dag høster vi blant annet gevinsten av løsningene som ble valgt da norsk oljeindustri ble etablert.
For oss i EL og IT og fagbevegelsen er det viktig å sørge for at politikerne nå gjør kloke valg for framtiden – til det beste for felleskapet.
Konkret betyr det blant annet offentlig eierskap og kontroll over fornybar kraftproduksjon, samfunnskritisk infrastruktur og strategisk viktige selskaper.
Når det etableres havvindparker og ny industri som hydrogen, karbonfangst eller batteri skal utbyggerne også møte klare krav om arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.
Samla er vi sterkere
Oppgavene de neste årene er store. Skal vi lykkes må vi ha slagkraft når det kreves, men vi skal også være smarte nok til å inngå kompromisser når det gir best resultat for medlemmene våre. Da trenger vi en solid og livskraftig organisasjon.
På vår reise som aktive tillitsvalgte og ansatte i EL og IT Forbundet har vi opplevd en organisasjon som i mange tilfeller ikke arbeider så godt sammen som vi burde gjøre. Det fokuseres for ofte på det som skiller oss – heller enn det vi har til felles. Enten det er fagforeninger/distrikter mot forbundskontoret, mellom de ulike bransjene eller distrikter/fagforeninger imellom.
Vi skal tåle uenigheter og meningsbrytning, men når et vedtak er fattet må vi samle oss og sette kraft bak vedtakene. Lar vi omkamper og mistillit ta for stor plass i organisasjonen, rammer det til syvende og sist de vi er til for – medlemmene.
Om landsmøtet velger oss til å lede forbundet videre vil det være et viktig mål for oss å samle laget. Det handler om å lytte og finne årsakene til de splittelsene vi ser i dag. Etterpå starter et langsiktig arbeid med å bygge broer og skape større tillit.
Det er nå bare dager til landsmøtet. Et landsmøte som skal sette retning for forbundet i den neste fireårsperioden. Forbundet har valgt å videreføre slagordet fra forrige landsmøte om at «framtiden bygges med EL og IT». Det er på mange måter naturlig.
Framtiden bygges ikke på fire år og de store oppgavene er de samme i dag som i 2019. Vi er klare for å bygge videre på det gode arbeidet som gjøres i organisasjonen vår.
Da er det passende med et slagord som retter blikkene våre framover, forener bransjene våre og løfter fram nøkkelrollen som våre medlemmer spiller i overgangen til morgendagens arbeidsliv.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Berit Roald / NTB