Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fastpris på strøm. Halv moms på nettleie, vann og kloakk.

Dette er noen av valgløftene i Arbeiderpartiets nye program for neste stortingsperiode. Programmet skal vedtas på Ap-landsmøtet første helgen i april.

Det spesielle med disse valgløftene, er at de allerede er kvittert ut av Jonas Gahr Støres regjering. Halv moms på vann og kloakk blir en realitet 1. mai. To måneder senere reduseres momsen på nettleie.

Ap lover for øvrig å fjerne denne momsen helt i perioden. Fast strømpris til 40 øre per kilowattime blir et alternativ for hus og hytter 1. oktober.

Formelt sett kan disse godbitene bli nedstemt på Ap-landsmøtet, men det er svært lite sannsynlig. Snarere tvert om. For denne nye politikken vil bli heiet fram med stor entusiasme.

«Nå er vi på rett kurs», sier opprøreren Trond Giske.

Mandag ble andreutkastet til nytt Ap-program lagt fram, men dette kom i skyggen av Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre.

Sola skinte i Bergen, og Ap-nestleder Jan Christian Vestre spilte på det da han introduserte Støre. «Sola skinner på litt av hvert om dagen», sa Vestre til allmenn munterhet.

Partilederen ble møtt av stående applaus, og fikk ekstra lang og varm applaus da talen var ferdig. Støre var overraskende ærlig på at regjeringen nok ventet for lenge med å introdusere fastprisen på strøm.

Den store nyheten i talen var å utrope Fremskrittspartiet til hovedmotstander i valgkampen. Et stikk til Erna Solberg som dermed blir satt i forlegenhet.

Den andre nyheten var andreutkastet til nytt Ap-program. Jeg har dykket ned i dokumentet i to omganger. Førsteutkastet ble lagt fram 1. oktober i fjor. Da skrev jeg at det er få løfter i programmet som er egnet til å begeistre mange velgere. Men det var da og ikke nå.

Billigere strøm og lavere moms gir stor begeistring.

Denne tyvstarten viser evne til å ta offensive grep. I tillegg har vi det faktum at Jonas Gahr Støre nå leder en ren Ap-regjering som han til overmål har «toppet» med Jens Stoltenberg som ny finansminister.

22. januar skrev jeg at bare et mirakel kan berge regjeringsmakten. «Støre klarer ikke å løfte Ap», var overskriften. Da kunne Ap notere 18,8 prosent på Opinions partibarometer. Snittet av de fire ferskeste målingene gir nå Ap 27 prosent. Slik sett har det skjedd et mirakel.

Arbeiderpartiet kommer med fem overordnede valgløfter. Trygg økonomisk styring har førsteprioritet. Dette er nå rangert foran trygt arbeid for alle, som i årevis har vært jobb nummer én for Ap.

Mange av valgløftene pakkes inn i defensive formuleringer som å «fortsette med» og «beholde». Litt bedre blir det når Ap lover å «styrke» og «forsterke» ditt og datt.

Det er oppløftende at Ap satser på og slår ring om universelle velferdsordninger, altså velferd som gis til alle uavhengig av tykkelsen på lommeboka.

Dette er god sosialdemokratisk politikk. Motstykket er høyrepolitikk med større grad av behovsprøving og såkalte målrettede ordninger. Almisser til verdig trengende, kan vi også si.

Med programmet tar Ap et lite knepp til høyre i det politiske landskapet. Motstanden mot kommersielle aktører er tonet ned. Dette står i kontrast til løftet Ap og Sp ga i Hurdalsplattformen.

Her lovet nemlig Støre-regjeringen å «kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden». Nå heter det blant annet at samarbeid med private og ideelle aktører kan supplere det offentlige gjennom avtaler.

Det er oppløftene å registrere at Ap nå lover å skape én felles helsetjeneste der pasienter ikke blir kasteballer mellom ulike nivåer eller institusjoner. Skillet mellom helsetjenesten i kommunene og på sykehusene skal viskes ut.

Dette er noe politikere har sagt i årevis. Bjarne Håkon Hanssen (Ap) forsøkte seg i 2012 med samhandlingsreformen. Intensjonen med reformen var god, men den har noen svakheter.

Det er å håpe at helseminister Jan Christian Vestre nå har konkrete forbedringer på hånda. Det er ikke nok med pene ord.

Skattepolitikken er også et eksempel på at Ap går litt til høyre. Her tar partiet et hvileskjær.

Nå er løftet å holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag. Dette skal gjelde både for privatpersoner og bedrifter. I det nye programforslaget er ikke formuesskatt nevnt med ett ord.

Ap tør dessverre ikke gape høyt når det gjelder tannhelse. Her er beskrivelsen god, men partiet nøyer seg med å gå skrittvis fram.

Programkomiteen, med Tonje Brenna i spissen, har imidlertid økt ambisjonene noe fra første til andre utkast. Det er gledelig at Ap nå vil prioritere å inkludere akutt tannhelsehjelp i den offentlig finansierte ordningen.

Ap-toppene som mandag samlet seg til et todagersmøte i Bergen smilte fra øre til øre.

Og det har de god grunn til. For gode meningsmålinger har ikke vært hverdagskost på lenge. Opprørerne som før jul hvisket om at de kunne tenke seg å skifte ut Jonas Gahr Støre er nå tause som østers. De er rett og slett visket bort.

I lang tid har det ligget an til borgerlig valgseier ved høstens valg. I midten av januar så det ut til at løpet var kjørt for Ap. Det er sju måneder igjen til valget. Mye kan skje på den tiden.

Det store spørsmålet er hvor lenge Ap kan ri på dagens medgangsbølge. Men om Ap taper valget, blir det neppe det store nederlaget som mange i partiet lenge fryktet.

Jonas Gahr Støre har styrket seg og løftet partiet.

Nederlagsstemning er snudd til optimisme og glød. Mye takket være at Jens Stoltenberg har gjort comeback i norsk politikk. Men den forrige Ap-lederen er en sindig kar og tror derfor at euforien snart tar slutt.

«Jeg er ikke noen Jesus», sier Stoltenberg. Som har et godt poeng når han minner om at det kommer hverdager. Nå gjelder det å utnytte begeistringen til å samle Ap-laget og motivere hele partiet til en aktiv valgkamp.

Det sier mye om situasjonen at Trond Giske nesten er inne i folden igjen.

Alle skal med.