JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Nå må Ingvild Kjerkol skjære gjennom»

Helseminister Ingvild Kjerkol burde ha vært mer konkret i sin sykehus-tale, skriver Kjell Werner.

Helseminister Ingvild Kjerkol burde ha vært mer konkret i sin sykehus-tale, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Den ubehagelige avklaringen har dessverre helseminister etter helseminister skjøvet foran seg.

kjell.werner@anb.no

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ber sykehusene prioritere tøffere, altså finne ut hva de kan gjøre mindre av.

Høy prisstigning fører nemlig til at det blir mindre helse for hver krone i 2023. Større investeringsprosjekter og noe vedlikehold kan måtte utsettes. Ministeren ber også sykehusene om «å redusere overforbruk» av laboratorie- og røntgentjenester.

Videre skal sykehusene se på hvilke behandlingsmetoder som kan fases ut.

«Den dyreste og mest risikable behandlingen er den med dårlig effekt», sa Kjerkol tirsdag i den årvisse sykehustalen.

Og det tok ikke lang tid før kritikken haglet fra politiske motstandere og miljøer i helsevesenet.

«Dette er et slag i ansiktet til samtlige av de nesten 250.000 nordmennene som står i helsekø», tordnet Fremskrittspartiets Bård Hoksrud.

Høyres Tone Wilhelmsen Trøen mener det er ingen tvil om at sykehusøkonomien er for svak. Også fra partiene på venstre fløy kommer det tilsvarende kritikk.

Opposisjonen har ikke så mye å fare med.

Fremskrittspartiet kan riktignok skilte med 1,1 milliard kroner mer til sykehusene, men det alternative Frp-opplegget er i realiteten et juksebudsjett siden Frp henter inn mange korte milliarder fra Folketrygdfondet.

Høyre kan vise til skarve 400 millioner mer til sykehusene, men det vil monne lite på toppen av de 200.000 millionene som regjeringen stiller opp med.

Partiene til venstre for regjeringen kan på sin side enkelt være rause siden de har større skatteinntekter i sine alternativer.

Den vanskelige situasjonen ved landets sykehus er en lenge varslet krise.

Det er behov for store justeringer av måten sykehusene drives på. Videre er det en stor utfordring å beholde og rekruttere nok fagfolk.

Helsepersonellkommisjonen vil ventelig komme med forslag som kan bidra positivt. Her må regjeringen kjenne sin besøkelsestid, ikke skyve problemene foran seg. 

Det burde egentlig ikke overraske noen at det blir stramt for sykehusene i år. Dette lå klart i kortene i statsbudsjettet for 2023 da det ble vedtatt før jul.

På denne bakgrunn skal Ingvild Kjerkol ha ros for at hun er ærlig og åpenhjertig i sykehustalen. Det er positivt at hun ber sykehusene om å prioritere psykisk helse og rus.

Men helseministeren burde ha vært enda mer konkret i de politiske styringssignalene som ble gitt.

Politikerne skal styre i stort og overlate detaljene til dem som har helseskoene på.

Den varslede tillitsreformen er lovende i så måte. Unødvendig rapportering bør fjernes ved å redusere mål- og resultatstyring.

Det er samtidig på sin plass å etterlyse en bred politisk debatt om hvilke sykehustjenester som er viktigere enn andre.

Denne ubehagelige avklaringen har dessverre helseminister etter helseminister skjøvet foran seg.

Nå må Ingvild Kjerkol skjære gjennom.

Annonse

Flere saker

Annonse