Mette Johnsen Walker

Det sier seg egentlig selv, og de aller fleste forstår at man er mer motivert for å lære når man har det bra. Når man har venner, når det er et trivelig miljø i klassen, når man får hjelp når det trengs, når man har noen å gå til med problemer og når familien har det bra.

Skole-Norge bør lytte til den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for skolebidrag som nylig har sluppet sin delrapport. Den stadfester at det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer for å vise hva som teller, altså hvor mye skolene bidrar til læring. Samordnet innsats mellom aktører og nivåer ser ut til å være av stor betydning.

Skolenes landsforbund har i veldig mange sammenhenger påpekt at det trengs et bredere kunnskapssyn. Kortsiktige mål som testhysteriet er en del av må legges bort, fordi det er ødeleggende for det større arbeidet med opplæring gjennom skoleløpet.

Skolen er blitt for teoritung. Nå er det tid for å knytte teori og praksis sammen i opplæringen. Det er de langsiktige målene med hele læreplanen i bakhodet som er viktig. God kontakt med hjelpeinstanser og godt søkelys på klassemiljø er av stor betydning. Dette har vært påpekt fra medlemmer og tillitsvalgte i Skolenes landsforbund i mange år. Og de har helt rett, ekspertene er enige.

Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn har noe å si for forutsetningene for å lykkes i opplæringen. Skolene vet hva som trengs, men vilkårene for å lykkes er ikke alltid til stede. Noen ganger er behovet mindre grupper, noen ganger alternative læringsarenaer. Her må lokale myndigheter legge til rette for at skolen har det som trengs, og gi økt handlingsrom både til skoleledelse og lærere.

Alle elever har rett på tilpasset opplæring. I stedet for å rangere skoler, kommuner og fylkeskommuner, bør regjeringen ha et større søkelys på å sørge for at vilkårene for tilpasset opplæring er til stede. Videre bør myndighetene sørge for at det er nok bemanning, slik at det er et komplett lag rundt eleven som sørger for at hver enkelt elev får den hjelpen de trenger for å opprettholde sin motivasjon til å lære.

Barna kommer inn i skolen med en drøm om hva de skal bli, og hvordan de vil ha det som voksen. Noe skjer på veien for enkelte av dem, som gjør at ambisjonene for fremtidsdrømmen stopper opp. Det smale kunnskapssynet med søkelys på målstyring har feilet. Elevene lærer ikke mer av dette.

Verdt å merke seg er at Statistisk sentralbyrå (SSB) har en knusende rapport om skolebidragsindikatorene som har vært publisert siden 2017. Skolenes landsforbund har tidligere pekt på at det ikke er mulig å utjevne elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn med hjelp av formler. Regjeringen har tatt feil, og arbeidet med disse indikatorene bør derfor skrinlegges.

Både lærere og andre ansatte i skolesektoren har hermed fått et klinkende klart svar fra ekspertgruppen for skolebidrag. Vi har hatt helt rett i det vi har sagt hele tiden. Nå må myndighetene gi skolene tillit til den kompetansen som finnes tett på elevene, og gi dem gode vilkår for en opplæring som er både inkluderende og utjevnende, til beste for elevene og samfunnet som helhet.

Når ekspertgruppen nå skal ut i skolen for å høre med dem som er tettere på elevene, er det bare for våre medlemmer å si sin mening i trygg tro på at dette er både riktig og viktig. Grasrota har her en gyllen mulighet til å sette dagsorden!

Skolenes landsforbund skimter håp om en skolepolitikk som kan gå mer bort fra testregimet og overdrevne krav til lærerne om dokumentasjon, og som åpner opp for et bredere kunnskapssyn og med mer tillit til lærernes arbeid.

Debatt: «Vi i skolen har strukket oss langt for å ivareta elevene våre. Nå er det politikernes tur til å strekke seg»