Tonje Tovik, generalsekretær for Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon

Nå er det ikke mange dager før vi skal ta ferie. Vi har fri fra skole og jobb i flere uker i sommer.

At alle drar på ferie vet vi at ikke er sant, men alle har ferie, en ferie som skal fylles med aktiviteter og avslapning.

For noen er dette noe man har gledet seg til lenge, andre er spent på om det blir litt å glede seg over og noen gruer seg også faktisk. Begrepet ferie har altså forskjellig mening for oss.

Nå er det mange som også ønsker seg fri fra bekymringer om strømpris og økende utgifter, men det er heller ikke alle forunt. Vi har erfart at ferie kan koste mer enn hverdag, og mye mer om man skal reise bort i tillegg. For barnefamilier er det ikke noe nytt at det blir ekstra utgifter med ferie, men nå er det flere som vurderer nøye hva de kan få råd til.

Statistikken fra SSB forteller at 11 prosent av barn i Norge lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen. Det utgjør cirka 110.000 barn.

Dette er ikke noe vi kan la fortsette å utvikle seg mer, det må stoppe. Ferietiden er nok spesielt sår og vanskelig for barnefamiliene det gjelder. Alle må ha nok å leve av, og nok til at ferien blir avkobling ikke en ny bekymring.

Men vi må kunne spørre oss selv om forventningene til ferietiden er for store, og at det har blitt nye og for store krav til hva en ferie skal være, på samme måte som forventninger til våre fritidsaktiviteter i hverdagen.

Mange er kreative og finner gode og lite kostnadskrevende løsninger for seg og familien. Men det å leve i et samfunn hvor det tilsynelatende er slik at «alle» barn har to- tre fritidsaktiviteter i uka og «alle» reiser til spennende feriemål både til påske og i sommerferien, skaper en myte om ferie og fritid. Det blir uoppnåelig å innfri for mange.

Bildet som vi har om hva «alle» gjør og har, er viktig å bryte opp litt, ikke fordi vi ikke unner de som har det slik, men for at ikke forventingene som skapes med et slikt virkelighetsbilde skal ødelegge for oss.

De fleste i Norge har IKKE hytte. De fleste barnefamilier kan IKKE dra på Tusenfryd, Hunderfossen, Sommarland i Bø og lignende underholdningsparker med hele familien, og i hvert fall ikke flere ganger. Og de fleste reiser heller ikke på kostbare ferieturer, selv om det tilsynelatende kan se slik ut.

Vi vet at det er viktig å kunne fortelle om fine opplevelser fra sommerferien til de andre vennene på skolen ved skolestart, men hva er det som har fått oss til å tro at de fine opplevelsene kun handler om kostbare opplevelser.

At barn og unge opplever noe spesielt de kan fortelle om, behøver ikke være dyrt. At man får masse tid med familien i ferien og kortreiste opplevelser bør også verdsettes mer. Det finnes mange frivillige organisasjoner og kommuner som har gode tilbud til barn, ungdom og barnefamilier i feriene, og vi voksne kan om vi ikke er med i organisert fritidssysler fra før, lete opp tilbud som fins i nærmiljøet.

Opplevelsene står i kø dersom man er villig til å bidra litt selv også.

Framfylkingen er LOs barne og familieorganisasjon, vårt formål er å gi barn og unge mulighet til å bli med i gode, morsomme og trygge fritidsaktiviteter og opplevelser. Hver om sommer har vi tilbud om aktiviteter for familien; som aktiviteter med utelek i felleskap og leir med overnatting i telt eller hytter.

Det er litt mer primitivt enn å ta inn på et hotell, men alle som har deltatt nesten uten unntak, opplever at det å være sammen med andre, og å gjøre noe som ikke er hverdag, gir gode minner for livet.

Om man selv syns det er vanskelig å være kreativ og finne på kortreiste opplevelser for sin familie eller barn, så er nettopp tilbud som våre med på å gi opplevelser man kan fortelle om når man er tilbake i hverdagen - og man trenger ikke det i tillegg til «sydenturen», når man har fått være med i et felleskap, fått nye venner og gjort morsomme ting sammen andre. 

Ferieaktivitetene våre settes stor pris på av de som deltar, men dessverre er myten om hva folk gjør i sine ferier en utfordring vi kjemper litt med, fordi det holder liksom ikke å «bare» dra på leir.

Det er politikk å tilby fritid med mening, det er poltikk å sikre deltakelse til barn og familier uavhengig av sosial status. Men det er feil politikk å opprettholde opplevelsen om at det bare er såkalte fattigfolk som ikke drar til Syden.

Gratistiltakene med ferieopphold som bare gis til de som «trenger dem» blir i beste fall en liten svipptur innom det man tror alle gjør. I verste fall bidrar ikke tiltaket til deltakelse og egeninnsats som gir mestring, og føles stigmatiserende å være en av dem som mottar tilbudet.

Vi tror at dersom flere hadde jobbet litt med egne holdninger til hva som er godt nok, og bevisstgjort sine barn og unge om verdien av å gjøre aktiviteter sammen og for hverandre, ville færre følt at de var utenfor det store felleskapet, slik myten om hva ferie og fritid er bidrar til.

Det ville gjøre utenforskap-gapet mindre, og det er bra for alle.

Nå skal vi på ferie; vi skal på leir og sove i telt, vi skal spise brødskiver til frokost som vi smører selv, vi skal leke sisten med de andre, og  noen skal fiske sin første abbor.

Her bryr vi oss ikke om hva mammaen din tjener eller hvor du kommer fra. Vi skal sitte rundt bålet på kvelden og skravle og synge litt sammen med venner fra organisasjonen - og det er bedre enn godt nok!