JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

Nav svikter barn i fattige familier

Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.

Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.

Eirik Dahl Viggen/Privat

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Folk i vanskelige livssituasjoner må ikke bli møtt med søknadsskjemaer og sjekklister. De må møtes av et menneske.

Røde Kors kom nylig med en rapport om hvordan Nav ivaretar barns behov når foreldrene søker om sosialhjelp.

Rapporten tar utgangspunkt i et landsomfattende tilsyn av Statens helsetilsyn med sosiale tjenester i Nav, hvor temaet er ivaretakelse av barns behov når foreldrene søker om økonomisk stønad.

I påvente av sluttrapporten fra helsetilsynet som kommer i 2024, har Røde Kors oppsummert hovedfunnene i foreliggende rapporter, som omfatter 37 av 70 kommuner.

I tillegg har de intervjuet over 200 familier med spørsmål om hvordan barnefamilier opplever møtet med Nav og den økonomiske støtten de får.

Over 131.000 personer mottok økonomisk sosialhjelp i 2022. Det var ti prosent mer enn året før. 35.000 hadde barn under 18 år, og ved slutten av året levde 70.000 barn under 18 år i familier som mottok sosialhjelp. Hittil i år er det registrert 120.000 mennesker som står i matkø.

Vi vet at sosialhjelpsmottakere og fattige barnefamilier er velferdssamfunnets mest sårbare grupper. Disse barna har større grad av helseplager og psykosomatiske symptomer, og viser flere tegn på isolasjon og ensomhet enn andre barn. Fattigdom fører også til dårlig kosthold, utenforskap og mobbing. Flere fullfører ikke skolegang, og vi vet også at fattigdom kan være svært uheldig for barns utvikling i de første leveår.

Spørsmålet som melder seg er om samfunnets sikkerhetsnett overfor disse utsatte gruppene er godt nok. Helsetilsynets foreløpige rapporter fra 37 Nav-kontorer viser at mange ikke får den hjelpen de har krav på, og at det foregår brudd på eksisterende regler.

Lovbruddene handler om at det ikke foretas en helhetlig kartlegging, og det forelå manglende informasjon om familiens og barnas situasjon og behov. 29 av de 37 Nav-kontorene gjennomfører ikke kartleggingen i henhold til kravene i regelverket, og tar ikke tilstrekkelig hensyn til barnas behov når de utmåler sosialhjelp til familier som søker.

Tilsynsrapporter viser at ved flere Nav-kontorer går det fram at de ansatte ikke ser det som sin jobb å snakke med foreldrene om barna og at det tilligger barnevernstjenesten. Derfor sendes det bekymringsmelding til barnevernstjenesten i stedet fort å inngå et konkret samarbeid.

Nav er et partnerskap mellom stat og kommune. Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) består av 22.000 ansatte. 15.000 jobber i den statlige delen, som er ansvarlig for arbeid, trygd og pensjon, og 6.500 i den kommunale, som er ansvarlig for de sosiale tjenestene.

Da de sosiale tjenestene ble flyttet fra sosialkontorene sammen med trygde- og arbeidskontorene for å bli Nav-kontor (2007-2010), fikk kommunene fortsatt ansvar for de sosiale tjenestene etter sosialtjenesteloven.

Loven stiller strenge krav til både kartlegging av problemer og behov og hensynet til barnets beste ved utmåling av stønadsbeløp, jf. §§ 43, 18, 19. Nav-kontorene har videre en oppfølgingsplikt, jf. § 17, samt plikt til å samarbeide med andre sektorer dersom det er nødvendig for å gi en person oppfølging og et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. § 13.

Dette er særlig aktuelt for foreldre som søker om økonomisk sosialhjelp.

Sosialtjenestelovens formål er å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Loven skal gi mulighet til å leve og bo selvstendig, samt fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Videre skal loven bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tilbud. Lovgiverens forutsetninger med loven er klar og entydig.

Sosialhjelpssøkere har som regel mer sammensatte og kompliserte problemer og behov enn andre stønadsmottakere i vårt velferdssystem. Det betyr at utmåling av sosialhjelp ikke må skje etter fastsatte standardiserte satser, slik som andre ytelser i vårt trygdesystem.

Det fremgår av tilsynsrapportene at flere Nav-kontorer forholder seg til standardsatser uten å gjøre en individuell, behovsbasert vurdering.

Som en del av ansvaret for sosialtjenestene har kommunene et lovpålagt ansvar for at de ansatte har riktig kompetanse og at tjenestene har god kvalitet. Kommunenes ansvar er hjemlet i sosialtjenesteloven (§ 6) og rundskriv.

Tilsynet som Statens helsetilsyn gjennomfører handler om i hvilken grad Nav-kontorene etterlever kravene om

• å gjennomføre en helhetlig kartlegging av behovene til familier som søker om sosialhjelp

• å gjøre individuelle og tilpassede vurderinger og ta hensyn til barnas behov når størrelsen på stønadsbeløpet til familiene fastsettes

• å gi familiene forsvarlig oppfølging ved behov.

I Røde Kors sin intervjuundersøkelse av over 200 familier bekreftes i store trekk rapportene fra tilsynet.

Men Røde Kors foretok også intervjuer med ansatte på Nav-kontorer som ikke hadde fått merknader om lovbrudd for å finne ut hva som skal til for å lykkes med dette arbeidet.

Intervjuene viser at regelverket som regulerer sosialhjelpsordningen er romslig nok, de ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie.

Ifølge rapporten er det mulig å utmåle en stønad som er tilstrekkelig, slik at foreldre kan ivareta behovene til barna sine. Det understrekes videre at for å kunne bruke dette handlingsrommet må saksbehandlere ha svært god kompetanse i sosialt arbeid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har på bakgrunn av kunnskapen om for dårlig kompetanse om de sosiale tjenestene i Nav satt i gang et arbeid med et undervisningsopplegg som skal brukes til å utvikle Nav-kontorenes kompetanse i arbeidet med foreldre og barn som mottar tjenester fra Nav.

Formålet er å heve kvaliteten på arbeid med barnefamilier. I den forbindelse arbeider Nav med å utarbeide med en rekke forelesninger med filmopptak, som skal brukes i kompetanseheving ved Nav-kontorene.

Nav-direktør Hans Christian Holte er opptatt av kompetansestrategien i Nav, som er utarbeidet sammen med kommunene og KS. Han vil at Nav skal rydde tid til å jobbe med de som har størst behov for hjelp, og ser på det som en viktig del av samfunnsoppdraget.

Dette er et viktig arbeid som ledelsen i Nav har startet.

Folk som er i vanskelige livssituasjoner må ikke bli møtt med digitaliserte søknadsskjemaer og sjekklister for informasjonsinnhenting. Kompliserte livssituasjoner, problemer og behov lar seg ikke systematisere i standardiserte skjemaer.

Disse menneskene må først bli møtt med et menneske med relasjonskompetanse, innlevelse og faglig forståelse. Deretter kommer den formelle behandlingen i samråd med søkeren som skal danne grunnlaget for beslutninger.

Det er denne kompetansen ledelsen i Nav nå vil styrke. Et prisverdig og etterlengtet initiativ som vil være til stor hjelp for foreldre og barn som søker om sosialhjelp ved Nav-kontorene.

Debatt: Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller, skriver Nav-sjefen

Warning
Annonse
Annonse