Elisabeth Thoresen

Helt som forventet kom svaret fra Hans Christian Holte til Kaveh Rashidi.

For oss fremstår det som et skremmende uttrykk for en direktør som verken lytter, lærer, eller forstår hva mange av Navs brukere faktisk står i.

I et debattinnlegg i Aftenposten i juni 2021 skrev Holte:

«Vi skal møte folk med respekt, empati og profesjonalitet. Og vi skal lære av feilene vi gjør og tilbakemeldingene vi får. Det er sånn vi blir bedre.»

Men dagens realitet vitner om det motsatte. Nav virker ute av stand til å ta kritikk på alvor. Innspill møtes med taushet eller bortforklaringer.

Det oppleves som om Holte hevder: «Vi vet best».

Samtidig fortsetter Nav å fatte vedtak som er uforståelige, og dermed undergraves rettssikkerheten. 

Systemet preges fortsatt av mangelen på de 4 K’er: Kompetanse, Kommunikasjon, Kapasitet og Kritisk tenkning. Kompetanse handler her om kunnskaper, verdier og holdninger i møte med sårbare mennesker.

Flere rapporter og analyser underbygger kritikken:

• OsloMet (mai 2024) dokumenterte store kunnskapshull om AAP og brukernes egne erfaringer. 

• Legeforeningen har løftet fram den alvorlige selvmordsrisikoen blant AAP-mottakere sammenlignet med arbeidstakere.

• Oslo Economics sin rapport viser at AAP-mottakere som har nedsatt arbeidsevne, i svært liten grad har nytte av arbeidsmarkedstiltak. Likevel fortsetter Nav å presse syke gjennom slike løp. 

Disse rapportene som kommer ut synes ikke å ha påvirket Nav. Tvert imot. Vi kan ikke se at Nav på noen måte tar til seg det som blir avdekket og endrer sin praksis. 

Nav kan ikke svare på de kritiske spørsmål vi stiller som:

• Hvor lang tid tar det i snitt å bli avklart til uføretrygd?

• Hvor mange ble rammet av loven om karens?

• Hvor mange tiltak må en syk AAP-mottaker gjennom før Nav kan konkludere i en uføresak?

Vi har vår egen aksjonsforskning som gir svar på mye av det Nav ikke avdekker.

Når vi påpeker feilinformasjon fra veiledere om meldekort, eller minner om at AAP-mottakere ikke er arbeidssøkere, blir det gjerne bagatellisert.

Holdningene overfor syke er preget av systemblindhet – og ofte behandles syke som om de er friske. Aktivitetskravene for syke kan være høyere enn for dagpengemottakere.

Det er også svært bekymringsfullt når Holte nå sier:

«Vi samarbeider med Helsedirektoratet for å forbedre informasjonsutvekslingen mellom helsetjenesten og Nav.»

Dette skjer mens Datatilsynet fortsatt undersøker hvorvidt Nav faktisk evner å ivareta brukernes sensitive opplysninger. De har allerede påpekt grove mangler.

Vi vet at personvernet brytes daglig. Og vi ser hvordan Nav overprøver legeerklæringer, særlig i vedtak om avslag på uføretrygd.

Syke må ut av dette systemet – et system som forskning og erfaring viser gang på gang bryter syke ned og gjør dem sykere. Dette har Holte og Nav ikke ønsket å ta inn over seg.

Tilliten til Nav er svekket. Det samme er tilliten til Holte. Ordene han bruker, følges ikke opp med handling.

I sitt siste svar skriver han:

«Vi legger stor vekt på å forstå adferden og behovene til mennesker som bruker oss.»

Men hvor er dokumentasjonen for det? Hvor er endringene? I sakene vi får inn, ser vi lite eller ingenting som gjenspeiler disse ordene.

Vi kan også minne om Marius Øiens forskning, som viser hvordan møtet mellom Nav-veiledere og brukere ofte ender i en «kulturkræsj.

Nav har en lang vei å gå. Første steg må være å anerkjenne virkeligheten. Andre steg: Syke mennesker må skjermes og ut av dette systemet som i altfor stor grad skader dem.

Ta syke ut av Nav. Gi oss tryggheten tilbake!