Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.
Kai Hovden
Debatt
«Nei, strøm er ikke vanskelig»
Å forstå kraftpolitikken og hva som har gått galt, er ikke vanskelig. Det er dessverre veldig enkelt.
Det er mye som er vanskelig i verden. Kanskje de fleste økonomiske og politiske spørsmål er til sjuende og sist vanskelige om man skal ta hensyn til alt og alle.
Og om du åpner avisa eller ser på TV og lurer på hvordan det kan ha seg at elektrisiteten langs Sognefjorden er rekorddyr, mens den rett nord for fjorden blir billig, eller hvordan det er mulig at folk som bor rett ved et av Europas største kraftanlegg betaler mer for strømmen enn folk i Sverige, så høres det ut som dette også er et vanskelig spørsmål å svare på.
Nærmest en gåte er det, hvordan den reine hjemmeavla vannkrafta vår med et trylleslag blir en råvare så dyr at de færreste har råd til å betale for den, og staten må inn og dekke regninga.
Det har å gjøre med fyllingsgrad, nedbør, Ukraina, kullkraft, Putin, gasspriser, overføringskabler, nettoimport, sør og nord og for lite vind på kontinentet. Tilbud og etterspørsel i et innfløkt marked. Og jo lenger diskusjonen går, og jo flere økonomer eksperter og såkalt ansvarlige politikere som melder seg på, jo vanskeligere høres det ut.
Vi må forberede oss på strømrasjonering til vinteren sies det. Rasjonering! Det høres ut som krigen, og de sier det uten å blunke. Fordi det er så vanskelig å stoppe eller forutsi disse kreftene utafor vår kontroll. Og har vært så vanskelig å forutse. Men det er rett og slett ikke sant. Å forstå de fysiske prinsippene bak elektrisitet, det er vanskelig. I alle fall syns jeg det.
Å forstå kraftpolitikken og hva som har gått galt, er ikke vanskelig. Det er dessverre veldig enkelt.
1. Norge er et energiproduserende land. I motsetning til de aller fleste land i verden har vi ikke i moderne tid hatt mangel på energi. Vannkraftutbygginga har lagt grunnlaget både for norsk industristruktur og for livet i norske hus og hytter. Vi produserer fortsatt langt mer kraft enn vi forbruker i løpet av ett år, og vi har gode muligheter til å fortsette med det uten å gjøre annet enn å effektivisere og modernisere vannkrafta.
2. I tillegg er Norge et energieksporterende land. Vi eksporterer store mengder olje og gass, og vi eksporterer netto kraft til kontinentet. Dette er viktig å vite fordi vi i forhold til politikk og økonomi ofte vil ha motsatte interesser av energiimporterende land. Som er stort sett hele resten av Europa.
3. Norsk strøm er billig. Den er betalt ned av folk i Norge mange ganger. Stort sett alle kraftverk er offentlige og bygd for våre skattepenger. Vi har betalt ned gjelda på dem over skatteseddelen og strømregninga. Vi betaler for leie av et linjenett som også er bygd for våre skattepenger. Det koster altså om lag tolv øre kilowatten i snitt å produsere vannkraft i Norge.
4. Siden vi produserer nok billig strøm til å dekke både industrien og husholdningenes behov, ville det vært enkelt å sikre at strømmen i Norge var billig for husholdninger og industri. Det er ingen objektive hindre for det, vi mangler ikke noe for at det skal være mulig. Historisk har det også vært billig strøm til industri og til dels også husholdninger i Norge.
5. Det er bare en grunn til at vi i stedet har ekstremt høye priser i på kraft i sør, og at politikerne står tafatte og maktesløse og ser på at magasin etter magasin tømmes: Markedet.
6. Vi, det vil si politikerne i Norge, har valgt å gjøre strøm til en vare i et europeisk marked. Det er en serie beslutninger som har skapt dette markedet. Overføringskablene gjør det mulig å mate markedet med kraft og inngå avtaler om salg av norsk kraft fra for eksempel Tyssedal til de tyske jernbanene. Men det er kablene i kombinasjon med kraftmarkedet med alle sine friheter og reguleringer som gjør det vanskelig å gjøre det som de fleste i Norge ser ut til å ønske. Bruke den norske kraftproduksjonen på norsk industri og norske husholdninger.
7. Dette var ikke vanskelig å forutse. Tvert om. Fagforeninger, politikere fra blant annet Rødt, finansfolk som Stray Spetalen og ikke minst den gamle industriministeren og Arbeiderpartinestoren Finn Lied forutså det alle sammen. Utenlandskabler i kombinasjon med marked vil gi europeiske strømpriser i Norge, og vil gjøre at vi mister kontroll med krafta vår. Det var enkelt den gangen også.
8. Folk i Norge sløser ikke særlig med strømmen. Forbruket har ikke vært mye høyere i nord enn i sør, sjøl med stor prisforskjell. Den store sløsinga med norsk kraft skjer i offentlig industriell regi. For det første gjennom elektrifiseringen av sokkelen fra land. Et tiltak som reduserer norske CO2-utslipp, men har liten effekt på verdens utslipp. (Reell effekt er den energisparing som ligger i mer effektiv utnyttelse av gassen på land minus energitapet i kraft og gassledningene til og fra plattformene). For det andre sløses rein norsk kraft bort på verdiløs lagring og «mining» av såkalt kryptovaluta. Summen av dette er langt, langt høyere enn hva litt for lange dusjer og manglende sparepærer i husholdningene.
9. Det er ikke egoistisk eller usolidarisk å snakke om norsk kraft og å beskytte norske husholdninger og norsk økonomi. Sjøl om verdens energibehov og klimautslipp henger sammen og må sees i sammenheng, er det det Norge som er både det politiske, økonomiske og opplevde fellesskapet vi lever innafor. Det er folk i Norge som har finansiert vannkraftutbygginga med sine skattepenger, det er norske lokalsamfunn og arbeidslag som har bygd dem, og det er norske kommuner og norske innbyggere som har sett naturen sin bli demma ned og fossene lagt i rør for å skape krafta. Det er innafor det norske demokratiet vi har velger våre politikere og vår politikk, og det er til det norske fellesskapet vi bidrar med arbeid og skatt. Det norske samfunnet slik vi kjenner det er bygd på kraft fra norske vannkraftverk. Det som skjer nå undergraver tilliten i det norske samfunnet. Å snakke om norsk kraft og beskytte norske husholdninger og norsk økonomi, er å investere i fellesskapet.
For å forklare strømprisen med Putins krig i Ukraina, manglende nedbør, sløsing eller grønt skifte må man se bort fra disse ganske åpenbare punktene.
Den store politiske uenigheten står om det er riktig å selge den norske vannkrafta som en vare i et deregulert europeisk marked.
Er det noe de siste årene har vist er det vel at det er en dårlig ide.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme