Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bakgrunnen er naturlig nok korona-pandemien som har rammet ulikt. Sverige har mye mer smitte og dramatisk høyere dødstall enn de andre nordiske landene. Grensekontroller har blitt den nye korona-hverdagen, og det er i praksis fortsatt innreiseforbud for nordmenn til det meste av Sverige.

Den svenske Norden-ministeren, Anna Hallberg, frykter at korona-håndteringen kan føre til motsetninger mellom befolkningen i de nordiske landene. Norges Jan Tore Sanner (H) tror tvert om at det nordiske samarbeidet vil komme styrket ut av krisen.

Følg oss på Facebook

Stengte grenseoverganger er et fremmedelement i det nordiske samarbeidet. Det ble passfrihet allerede i 1952, og seks år senere var det ikke engang nødvendig å ha med passet ved besøk i våre nordiske naboland. Opp gjennom årene har det nordiske samarbeidet blitt utvidet til å omfatte en rekke felt. Politisk skjer dette på to plan: Parlamentarikerne møtes i Nordisk råd, og ministrene har et enda mer operativt organ i Nordisk ministerråd.

– Vi har jobbet for at grensene ikke skal merkes i hverdagen, og nå er grensene så tydelige at man blir veldig bekymret, sier Anna Hallberg til nyhetsbyrået TT. Bertel Haarder i danske Venstre gir Hallberg rett i at det nordiske samarbeidet har tatt skade. Han mener at det er Danmark, Finland og Norge som har skylden. Haarder stiller spørsmål ved om det var rett å stenge grensene for å bremse korona-smitten. Men Jan Tore Sanner mener at det var helt nødvendig å stenge grensene for å få kontroll.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Utfordringen har vært at Sverige ble hardere rammet av pandemien enn de andre nordiske landene. Samtidig er det regionale forskjeller innad i Sverige. Det hører med til historien at Norge nå har åpnet for reiser til de tre sørligste svenske regionene. Men heller ikke det er helt uproblematisk siden svenskene jo reiser innenlands og kan bringe smitte til regioner hvor smitten nå er lav.

Det er en ny trend at myndighetene reagerer på kriser med å stenge grensene. Vi så det i Europa under flyktningkrisen i 2015, og vi har sett det over hele verden under korona-pandemien. Nasjonalstaten har i så måte fått en renessanse – på godt og vondt. Stengte grenser og proteksjonisme er et sykdomstegn i vår globaliserte verden. En ny pandemi må møtes med internasjonalt samarbeid som avgjørende supplement til nasjonale tiltak.

Regionalt samarbeid på nordisk nivå er også en verdi som alle de nordiske landene må slå ring om. Taklingen av dagens pandemi må evalueres i et slikt lys. Nordisk samarbeid kommer ikke av seg selv. Her trengs det gjødsling og stell hver dag.