JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Norge bør bygge opp et statlig beredskapslager for korn»

Det er ikke godt nok å ha bønder og kommersielle aktører i bakhånd når det blir kornmangel i verden, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Det er ikke godt nok å ha bønder og kommersielle aktører i bakhånd når det blir kornmangel i verden, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Randi Bergan, Magasinet

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Krigen i Ukraina har aktualisert debatten om Norge igjen bør ha innenlands beredskapslagre for korn.

kjell.werner@anb.no

Ukraina er nemlig den fjerde største hveteprodusenten i verden. Russland er den største. Til sammen produserer disse to landene mer enn en firedel av all hvete i verden. Flere norske skip, som har vært på vei til Ukraina og Russland for å hente korn, har måttet gjøre vendereis.

I 1928 fikk Statens kornforretning ansvar for å etablere beredskap med korn for ett års forbruk. Utover på 1990-tallet ble ordningen trappet ned, og i 2003 ble den avviklet. Senterpartiet har lenge ivret for å gjenoppbygge statlige beredskapslagre av korn. Erna Solbergs regjering var lite lysten på tanken, men med rødgrønn valgseier i fjor endret situasjonen seg. Ap/Sp-regjeringen lover å etablere beredskapslagring av korn.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) vil ha fortgang i arbeidet med å bygge opp et norsk beredskapslager for korn. Krigen i Ukraina setter dette spørsmålet på den politiske dagsordenen. Men uavhengig at denne situasjonen mener Klinge at det er behov for et statlig kornlager. Norge er riktignok ikke helt ribbet for lagerkapasitet, men den er hos bønder og kommersielle aktører.

Staten har ikke lenger noe nasjonalt ansvar for at vi har korn i beredskap. Ulike utredninger har gitt forskjellige anbefalinger. Statens landbruksforvaltning foreslo i 2012 å gjenoppbygge beredskapslagre. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning konkluderte i 2015 med at slike lagre vil svekke aktørenes motiv for selv å håndtere risikoen.

I en mer globalisert verden vil mange hevde at det ikke er behov for å ha korn i beredskap i hvert enkelt land. Korn får vi jo lett kjøpt på verdensmarkedet. Men de siste årene har vi vært vitne til faktorer som viser at løsningen ikke er fullt så enkel. Mer ekstremvær, med flom og tørke som resultat, fører naturlig nok til at det til tider vil bli dårlige kornavlinger – altså mangel på korn. Koronapandemien har også vist oss at vi lever i en sårbar verden. Og nå er det altså krigen i Ukraina som setter søkelyset på kornsituasjonen.

Det dreier seg både om matkorn og korn til fôr i landbruket. Ifølge avisen Nationen har Norge bare fôrkorn nok på lager til å dekke et halvt års forbruk, og rett før treskingen om høsten vil disse kornlagrene være nesten tomme. For matkornet er situasjonen noe bedre, men lageret holder bare til tre firedels årsforbruk.

Det er ikke godt nok å ha bønder og kommersielle aktører i bakhånd når det blir kornmangel i verden. Derfor er det gode grunner som taler for at staten bør bygge opp igjen et beredskapslager av en viss størrelse.

Annonse
Annonse