Kronikk:
«Norge har mye å hente på å bli et ledende land i utviklingen av et sirkulært samfunn», skriver Cathrine Barth
SIRKULÆR: Stol laget av resirkulert plastavfall. I framtiden må vi i langt større grad enn i dag gjenbruke materialer og ressurser, skriver Cathrine Barth i Circular Norway.
Nanna Aanes Wolden
Kun 8,6 prosent av råstoffene som jorda forsyner oss med, blir brukt flere ganger. Det kan vi gjøre noe med.
Sirkulærøkonomi handler om å ta vare på ressurser så lenge som mulig. I en sirkulær økonomi skaper man ikke avfall. Sirkulærøkonomien utfordrer kort fortalt forbruksøkonomien. Sirkulære forretningsmodeller handler om å dele, gjenbruke, legge opp returordninger eller ta i bruk råstoff som har vært i kretsløpet før.
Eksempelvis ser vi et trykk på sirkularitet innen byggenæringen – hvor bygninger som designes sirkulært, gjenbruker materialer eller utelukkende bruker materialer som kan tilbakeføres til naturen eller gå inn i nye kretsløp. Her går blant annet Statsbygg foran. Erkjennelsen av at dagens bygg er morgendagens materialbanker siger inn i en næring som i dag står for en uakseptabel bruk av jordas knappe ressurser.
På verdensbasis viser Global Circularity Gap Report at kun 8,6 prosent av råstoffene som jorda forsyner oss med, blir brukt flere ganger. Resten av materialene går tapt eller blir brent. I Norge pågår i år en kartlegging av hvor sirkulær den norske økonomien er. Arbeidet med den norske Circularity Gap Report vil gi nyttig innsikt i hvilke muligheter og utfordringer som ligger i den norske økonomien, og grunnlag for å avdekke et fremtidig norsk arbeidsmarked innen sirkulærøkonomi.
2020 er året for gjennombrudd innen bærekraft. Bedrifter uten offensiv klimasatsning risikerer å bli utdaterte. En arbeidsgiver som ikke står for eget klimaavtrykk, vil slite med rekrutteringen. 2020 er året der styrer som ikke har et forhold til sirkulærøkonomi, kan havne i økonomisk uføre.
Samtidig er tregheten påfallende. Klimakrisen drar på, og de som kan gjøre noe, går og venter på hverandre. Næringsliv venter på ny politikk. Politikere venter på «moden teknologi». Virkemiddelapparat venter på føringer.
I løpet av året har myndighetene klart en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Viktige spørsmål som skal svares på er: Hva blir konsekvensene for norsk økonomi, og hvordan skaper vi konkurransekraft og nye arbeidsplasser?
De nye sirkulære jobbene og kunnskapen vokser fram innen design, tjenesteutvikling og innovasjon. Digitalisering gjør at vi klarer oss med færre produkter når bruken fordeles på flere. Det viktigste er at vi er i ferd med å bli ydmyke for naturressursenes verdi, og vår rolle der vi påfører planeten uopprettelige skader. Det vil vokse fram flere jobber som knyttes til å bevare ressursene i kretsløp. Myten om at jobber i sirkulærøkonomien kun er demontering av gamle produkter eller avfallshåndtering står for fall.
EU lanserer i vår sitt sirkulære program med solid finansiell og politisk forankring. EU løfter også fram sirkulær-økonomien som avgjørende for å løse klimautfordringene. Beregninger fra Material Economics og Ellen MacArthur Foundation viser at 45 prosent av klimaløsningen ligger i overgangen til en sirkulær økonomi. Det sirkulære hurtigtoget forlater perrongen i EU. Norge ligger godt etter de landene vi liker å sammenligne oss med. Har vi vært herjet av medgang for lenge? Eller rekker vi å hoppe på sirkulærtoget i tide?
I løpet av året starter arbeidet med den norske strategien for sirkulærøkonomi. Naboland er allerede i gang med neste versjon 2.0. Gjennomgående er hvordan de forbereder arbeidsmarkedet til de nye sirkulære jobbene.
I Belgia har myndighetene startet kartlegging av de nye jobbene. På landsbasis regnes 7,5 prosent av jobbene som sirkulære. Amsterdam Economic Board har en egen satsning på å utvikle nye jobber.
Frankrike kommer med en banebrytende lov som forbyr at tekstiler og elektronikk kastes eller destrueres. Lovens intensjon er langt på vei å redde et stort antall returprodukter innen netthandel fra å forsvinne fra verdikjedene. Hva betyr dette for markedet? Hvem skal redde metallene eller ta vare på tekstilene?
I bygg- og anleggsbransjen i Nederland ble markedet anmodet om at innen 2023 skal minst 30 prosent av materialene i nybygg være gjenvunnet. I et norsk marked tilsvarer dette muligheten til å gå inn i et byggemarked på drøyt 300 milliarder kroner. I dag mangler vi imidlertid både aktører, forretningsmodeller, lover og logistikk for å håndtere denne etterspørselen.
For arbeidstakerorganisasjonene er tiden inne til å se at her vil det vokse fram nye kompetansebehov og yrkesgrupper som vi ikke kjenner i dag. Det er behov for å bli kjent med de nye oppgavene, og hva de krever av kunnskap og opplæring. Det blir behov for å mestre kompleks problemløsning, innovasjon, design og samarbeid på tvers av tradisjonelle fag, sektorer og siloer. Den norske trepartsmodellen gjør at vi er godt rustet. Tillit og samarbeidsevne er viktige forutsetninger for å lykkes i store samfunnsomstillinger.