Vi må alle heve blikket. Det rådet gjelder også finansminister Trygve Slagsvold Vedum, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Kommentar
Norge må ta mindre risiko
Et økonomisk tilbakeslag kan bli ekstra ubehagelig.
Norge er en oljenasjon – på godt og vondt. Mest det første.
Lille julaften 1969 ble det funnet olje på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Det ble starten på det norske oljeeventyret. Resultatet så langt er arbeidsplasser, penger til statskassen og nødvendig energi til verden.
Framsynte politikere sørget for å ta nasjonal kontroll over olje- og gassressursene på norsk sokkel. Til fellesskapet beste. Da oljeinntektene strømmet inn, ble disse satt på et oljefond for å unngå overoppheting av norsk økonomi. Samtidig sikrer fondet at oljeeventyret også kommer de neste generasjonene til gode rent økonomisk.
Regjeringen kan bruke flere oljemilliarder neste år enn det økonomene så for seg for kort tid siden. Takket være mye flaks.
Men det økonomiske handlingsrommet blir mindre i årene framover, og det kan bli virkelig smalhans dersom vi får litt uflaks. Da må politikerne virkelig prioritere, altså si mer nei til alle gode formål.
Dette er i korthet den økonomiske situasjonen, slik vi kan lese på og mellom linjene i budsjettdokumentene som finansminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte i oktober. Regjeringen legger opp til å bruke rekordmange oljemilliarder i neste års statsbudsjett.
Samtidig er det viktig å holde igjen på pengebruken. Alternativet er at renta øker mer enn det Norges Bank allerede har skissert. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sitter nemlig med riset bak speilet.
Regjeringens forslag innebærer at det skal pumpes 410 oljemilliarder inn i 2024-budsjettet for å få endene til å møtes.
Denne summen tilsvarer de samlede kostnadene til sykehus, samferdsel og forsvar av landet. Oljepengebruken er likevel godt under rettesnoren i den magiske handlingsregelen. Den sier at politikerne over tid kan bruke 3 prosent av Oljefondet. Nå har dette i praksis blitt omgjort til at det bare skal brukes 2,7 prosent i normale tider.
I dårlige tider kan det brukes mer, forutsatt at politikerne klarer å holde tilsvarende igjen i gode tider.
På denne bakgrunn er det neppe tilfeldig at regjeringen har lagt seg på nettopp 2,7 prosent oljepengebruk neste år. Reaksjonene fra toneangivende samfunnsøkonomer tyder på at regjeringen har truffet blink. Regjeringen og Norges Bank må sette alt inn på å dempe inflasjonen – dra lasset på hver sin kant. Og da må retningen være den samme.
Alternativet vil gjøre vondt verre for oss alle. Den norske inflasjonen er nå på 3,3 prosent. Norges Banks hovedoppgave er å bruke rentevåpenet til å styre mot en prisstigning på om lag to prosent.
Vi må ikke glemme årsakene til den høye inflasjonen.
Gjenhentingen etter pandemien og Russlands invasjonskrig i Ukraina er de to viktigste faktorene. Samtidig slår følgene av krigen i Ukraina inn som store utgiftsposter på det norske statsbudsjettet.
Det koster å ta imot flyktninger og å hjelpe landet både økonomisk og med krigsmateriell. På toppen av dette er det bred enighet om å styrke Forsvaret ytterligere her til lands.
Det er verdt å notere seg at regjeringen er mer optimistisk enn Norges Bank.
Regjeringen tror at prisveksten neste år blir 3,8 prosent og anslår at den vil gå ned til 2,5 prosent i 2025. Vi øyner lysere tider og kan dermed skimte utsikter til litt lavere rentenivå allerede neste høst.
Hvis økonomene i Finansdepartementet får rett, vil den vanlige arbeidstaker omsider få en liten reallønnsvekst i 2024.
Norge har hatt flaks på to måter de siste årene.
Oljefondet har vokst raskere enn anslått, og det er mer verdt «takket være» det faktum at krona har svekket seg. For fire år siden anslo Finansdepartementet at Oljefondet vil være på 11.600 milliarder kroner ved inngangen til 2024.
Det nye anslaget er at Oljefondet vil være på 15.300 milliarder kroner ved nyttår. Dermed har politikerne på kort tid «fått» rundt 100 milliarder i ekstra avkastning til å kunne bruke til gode formål.
22 prosent av statsbudsjettets utgifter betales nå med oljepenger. For femten år siden var denne andelen bare seks prosent.
Norge har kort og godt blitt mye mer avhengig av at Oljefondet er stort. Samtidig er Norge blitt mer sårbar for utviklingen på verdens børser, siden Oljefondet vokser mer og mer som internasjonal pengemaskin. Direkteinntektene fra oljevirksomheten på norsk sokkel utgjør en stadig mindre andel av fondet.
Et globalt tilbakeslag, og i verste fall et børskrakk, utgjør et stort usikkerhetsmoment. Norge tar derfor en stor risiko dersom vi stoler for mye på at Oljefondet skal fortsette å vokse på aksjeutviklingen ute i verden. Det kan bli særdeles vanskelig for politikerne dersom de brått må kutte kraftig på viktige poster i statsbudsjettet.
Sjefene i Norges Bank har i lang tid hevet pekefingeren. Oljefondsjef Nicolai Tangen har til og med antydet at markedet fort kan falle med 40 prosent. Flere økonomer tar derfor til orde for å endre handlingsregelen for å gjøre Norge mindre sårbar for fall på verdens børser.
Det kan rent teknisk gjøres på flere måter. Men vi kommer langt med sunn fornuft, ved holde litt igjen på pengebruken og være mer nøye med hva vi bruker oljemilliardene på.
Høyre-nestleder Henrik Asheim ønsker å stramme til og går inn for at «handlingsrommet skal gå til investeringer og ikke til stadig økende løpende utgifter til velferd». Dette er en god ide og i tråd med intensjonen i handlingsregelen da den ble innført av Stoltenberg I-regjeringen i 2001.
Dersom vi i større grad bruker oljepengene til for eksempel å bygge jernbane og veier, vil det være lettere å stramme inn i statsbudsjettet, sette noen prosjekter på vent, når vi får et økonomisk tilbakeslag. Det samme vil være tilfellet dersom vi bruker oljepenger på forskning og utvikling.
Å stramme inn på offentlig velferd vil være nærmest politisk umulig. Bare tenk på reaksjonene som vil komme hvis vi må stenge skoler eller legge ned sykehus.
Henrik Asheim nevner i god Høyre-stil at skatter og avgifter også må senkes. Det er en dårlig ide siden det i årene framover blir stadig flere eldre som må finansieres av færre i yrkesaktiv alder. Samtidig vil statens inntekter fra oljevirksomheten gå ned. Det er grunn til å minne om at Erna Solbergs regjering tok grundig for seg av Oljefondet. Derfor blir det nå desto vanskeligere for Jonas Gahr Støre & co å holde tilsvarende igjen.
Vi må alle heve blikket og se mer framover i tid. Det vil være risikabelt å satse på at Norge bare kan ha flaks.
Plutselig får vi uflaks. De siste ti årene har politikerne kunnet øse av Oljefondet. De har bedagelig sagt «ja takk, begge deler» i god Ole Brumm-stil. Men denne æraen er over. Nå må det prioriteres.
Krukka med honning må stå urørt. Vi må nøye oss med melk.
Mest lest
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Etter to år venter sjøfolk fortsatt på reglene som skal gi norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.
Tri Nguyen Dinh
Intern strid i regjeringen kan hindre at sjøfolk får norsk lønn i norske farvann
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø
Nå dropper bedrifter å ta inn elever på byggeplassen
Halvparten av 7500 ansatte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
peopleimages/colourbox
Ansatte setter barn, elever og pasienter foran seg selv
Helsefagarbeider Sara Malene Henriksen jobber for at folk som er psykisk syke skal få hjelp i tide.
Kathrine Geard
Sara mistet moren i selvmord. Nå vil hun gjøre det lettere å tvangsinnlegge
Erik Fjellberg hjelp folk inn i arbeid.
Anita Arntzen
No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav
Fagbevegelsens kamp mot Tesla sprer seg i Norden.
Martin Guttormsen Slørdal
Fagbevegelsens kamp mot Tesla sprer seg i Norden
Streikevakt fra det svenske fagforbundet IF Metall utenfor Teslas filial i Malmö. Etter over fem uker med streik i Sverige, går nå danske 3F også til streik mot elbilselskapet.
Johan Nilsson / TT / NTB