JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Norge trenger EUs helsehjelp. Til og med Sp ser verdien av dette»

Helseminister Ingvild Kjerkol sier EUs hjelp har vært avgjørende for å sikre Norge rask tilgang til nok koronavaksiner.

Helseminister Ingvild Kjerkol sier EUs hjelp har vært avgjørende for å sikre Norge rask tilgang til nok koronavaksiner.

Nanna Aanes Wolden

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Det kan trekkes mange lærdommer av koronapandemien.

kjell.werner@anb.no

En av dem er at Norge trenger EUs hjelp når verden blir rammet av en ny pandemi.

Regjeringen har derfor besluttet at Norge søker deltakelse i EUs styrkede helseberedskap. Målet er å få «så like vilkår med EUs medlemsland som mulig».

Men dette er det ikke politisk enighet om. Det kom til syne da Stortinget nylig diskuterte spørsmålet. Frp, SV, Rødt vendte tommelen ned. I disse tre partiene er skepsisen stor. Fra den kanten etterlyses en gjennomgang av hvor myndighetene i et slikt samarbeid skal ligge i en krisesituasjon.

Bakgrunnen for denne runden i Stortinget var redegjørelsen som helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) holdt 5. april. Her understreket ministeren at det nære samarbeidet med de nordiske landene og EU skal fortsette. Dette har bidratt til gjensidig informasjon, bedre kunnskapsgrunnlag, overvåking og vurderinger. Og ikke minst bedre innkjøpsavtaler for vaksiner.

Koronakommisjonen har slått fast at Norges posisjon som ikke-medlem i EU er «en risiko for Norge i krisesituasjoner». EØS-avtalen er i så måte ikke god nok. Det var EUs godvilje og Sveriges hjelpende hånd som sikret Norge god tilgang på vaksiner på et tidlig tidspunkt. «Særlig når det gjelder tilgang på vaksiner, har Norges samarbeid med EU vært avgjørende og bidratt til tidlig vaksinering av befolkningen», sa Ingvild Kjerkol i sin redegjørelse.

Et bredt flertall på Stortinget stilte seg derfor bak regjeringens beslutning om å søke deltakelse i EUs styrkede helseberedskap. Det er grunn til å merke seg at til og med EU-motstanderne i Senterpartiet ser verdien av et slikt samarbeid. Det vil være risikabelt å vente til alle brikkene i EU er på plass. Norge må innta en offensiv posisjon.

Det er ikke opplagt at EU vil slippe Norge inn i et slikt samarbeid. Dette er jo et norsk forsøk på å skumme fløten, altså få goder av et europeisk samarbeid uten å ta ulempene som følger av et EU-medlemskap. Slik sett har EU-tilhengerne i Norge fått et nytt argument på hånda.

Men nå gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen. Norge må klamre seg til EØS-avtalen. Det er å håpe at det her kan lages en link til EUs styrkede helseberedskap.

Et mer effektivt europeisk samarbeid må være på plass før en ny pandemi rammer verden. Norge må søke innpass i starten. Å melde seg på i etterkant kan bli vanskelig.

Det er slett ikke sikkert at svenskene vil hjelpe oss neste gang og at EU er like medgjørlig ved en ny korsvei. Det synes temmelig opplagt at en ny pandemi vil ramme verden. Vi vet bare ikke når.

Mye delt: Overlege mener frykten for apekopper er overdrevet: – Som helsearbeider er jeg overhodet ikke bekymret

Warning
Annonse
Annonse