JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir er utstyret som kreves.

Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir er utstyret som kreves.

MATTHIAS RIETSCHEL / Reuters / NTB

Apekopper

Overlege mener frykten for apekopper er overdrevet: – Som helsearbeider er jeg overhodet ikke bekymret

Frank Olav Pettersen er infeksjonsoverlege og har utarbeida apekopprutinene for helsearbeidere i Norge. Han mener det kan være historiske årsaker til den voldsomme reaksjonen.



12.06.2022
15:00
13.06.2022 15:15

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir.

Slik anbefaler Folkehelseinstituttet at helsearbeidere i Norge beskytter seg ved mistanke om at en pasient er smittet med apekopper.

I tillegg har landets nasjonale beredskapsfunksjon for høyrisikosmitte ved OUS laget rutiner tilpasset deres hverdag.

– Hvis en pasient som kan være smittet er på vei til poliklinikken, får pasienten beskjed om ikke å ta offentlig kommunikasjon eller drosje, bruke munnbind, og vente utenfor slik at hen kan slippes direkte inn på et undersøkelsesrom gjennom en egen inngang.

– Legen som går inn til pasienten ikler seg smittevernutstyr som ved luftsmitte. Det inkluderer frakk og hansker, åndedrettsvern, visir eller beskyttelsesbriller og eventuelt hette. 

– Omtrent som i sykehusenes førstelinje under covid-pandemien?

– Ja, bortsett fra at åndedrettsvern er en tettere maske enn vanlig kirurgisk munnbind. Hette er ikke påkrevet, sier Frank Olav Pettersen.

Pettersen er spesialist i infeksjonssykdommer og medisinsk mikrobiologi, og leder for regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS.

Ubekymret: Frank Olav Pettersen er infeksjonsoverlege, mikrobiolog og leder for Regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Han mener smittevern-situasjonen er en helt annen nå enn da corona-pandemien kom til landet for drøyt to år siden: Tilgangen på smittevernutstyr er god, dessuten er apekopper en langt mindre farlig sykdom.

Ubekymret: Frank Olav Pettersen er infeksjonsoverlege, mikrobiolog og leder for Regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Han mener smittevern-situasjonen er en helt annen nå enn da corona-pandemien kom til landet for drøyt to år siden: Tilgangen på smittevernutstyr er god, dessuten er apekopper en langt mindre farlig sykdom.

Privat

Infeksjonsavdelingen ved OUS har nasjonal beredskapsfunksjon for høysmitte i Norge. Da Norge fikk sin første ebolapasient i 2013, var det her vedkommende ble behandlet.

Hvis pasienter med apekopper sokner til sykehus uten luftsmittefasiliteter, er det her de kommer til å bli behandlet.

Utsatte helsearbeidere

Det er gått noen uker siden nyheten om apekopper dukket opp og umiddelbart ble en snakkis over landets lunsj- og middagsbord.

I likhet med bildene av de første innlagte covid-19-pasientene vinteren 2019, fremsto bildene av kropper dekket med blemmer som hentet fra en skrekkfilm. 

Skremmende blemmer: Apekopper er i slekt med kopper, som ble erklært utryddet i 1980. Ifølge ekspertene er apekoppene langt mindre farlige.

Skremmende blemmer: Apekopper er i slekt med kopper, som ble erklært utryddet i 1980. Ifølge ekspertene er apekoppene langt mindre farlige.

CDC/BRIAN W.J. MAHY / Reuters / NTB

31. mai opplyste FHI at det første smittetilfellet hadde dukket opp i Norge. Dagen etter dukket det opp et til. I skrivende stund er det to.

Myndighetene var raskt ute med å understreke at smitten stammet fra et begrenset miljø og at svært få av oss vil være utsatt for smitterisiko. 

Men: Som helsearbeider velger du ikke hvem du blir eksponert for. Du kan bli eksponert for folk fra alle slags miljøer, hver eneste arbeidsdag. 

Nivå luftsmitte

Retningslinjene fra høysmitteenheten ved Oslo universitetssykehus omhandler både det som skjer ved transport av syke pasienter, mottak og behandling i sykehuset. Det vil si ambulansepersonell, ansatte ved akuttenheter og sengeposter.

– Rutinen bygger på sykehusets ordinære smittevernrutiner og FHIs prosedyre. I tillegg kommer konkrete ting som transport i ambulanse og at gravide ikke skal behandle pasienten.

Apekopper er foreløpig klassifisert som en sykdomsfremkallende organisme som ifølge FHI «kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesket og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakere».

Pasienter med apekopper skal derfor isoleres på luftsmitteisolat.

– Dette må tolkes som et ekstra sikkerhetstiltak, siden sykdommen ikke smitter via luft og vanligvis gir mild sykdom, sier overlege Pettersen.

Selv om han har vært med å utarbeide apekopprutine for de som jobber i den såkalte førstelinja, mener Pettersen at frykten for apekopper er overdrevet og at vi kan få en justering av retningslinjene:

– Apekopper smitter ved nærkontakt over tid og nærdråpesmitte, sier Pettersen og forklarer at nær dråpesmitte kan skje om du for eksempel sitter ved siden av kjæresten din og snakker på 30 centimeters avstand eller kysser.

– Det er mye mindre smittefare for meg når jeg undersøker en pasient. Et kort møte er også noe helt annet enn regelmessig pleie av en innlagt pasient eller håndtering av virusprøve fra ei blemme, sier Pettersen.

– Da er det viktig at hylsene desinfiseres, pakkes i ei ekstra hylse og merkes godt, slik at laboratoriene kan håndtere dem på riktig beskyttelsesnivå, sier han og fortsetter:

– Etter min mening ligger smittevernnivået nå et trinn høyere enn det som strengt tatt er nødvendig. Antakelig skyldes det at man vil være på den sikre siden, men dessverre kan det også virke litt unødig skremmende, sier Pettersen.

Overestimert dødelighet

Pettersen tror årsaken til det strenge smittevernregimet ligger i historien om kopper, en sykdom som ble erklært utryddet i 1980.

– Man vil unngå noe som ligner kopper, som er en mye mer smittsom og farlig sykdom. Det tror jeg er lett. Apekopper er ikke like farlig og smitter heller ikke like lett. Som helsearbeider er jeg overhodet ikke bekymret for dette viruset, sier han.

Ifølge FHI er dødeligheten for apekopper i Afrika anslått til mellom 1 og 10 prosent. Pettersen mener et anslag på 10 prosent er kraftig overdrevet:

– Tilfellene som er registrert i Sentral-Afrika, er usikre fordi få av dem har fått bekreftet diagnosen i laboratorium. Antakelig handler det om de aller dårligste. Personer uten alvorlige symptomer har antakelig aldri oppsøkt lege. Dermed virker sykdommen verre og mer alvorlig enn den faktisk er, og dødeligheten blir overestimert. 

– Men disse tilfellene gir vel også en indikasjon på hvor syk man kan bli?

– Jo, men det er noe helt annet enn å si at en sykdom har en dødelighet på 10 prosent. Dødeligheten vil også bli høyere i en befolkning hvor den generelle helsetilstanden er dårlig, med mye underernæring og ubehandlede sykdommer. FHI har også nedjustert dødeligheten av den vestafrikanske varianten som nå er påvist utenfor Afrika til under en prosent.

Føler seg ivaretatt

– Jeg er ikke bekymret når det gjelder apekopper. Sykehuset har gode rutiner for å beskytte våre medlemmer, sier plasstillitsvalgt David Artaud ved akuttklinikken ved OUS.

Hovedtillitsvalgt Morten Marthinsen ved prehospital klinikk opplever heller ikke at Fagforbundets medlemmer i ambulansetjenesten er bekymret for om de er godt nok beskyttet mot apekopper: 

– Ledelsen er flinke til å sende ut informasjon og oppdaterte prosedyrer. Dessuten har «Coviden» gitt oss viktige erfaringer med både uforutsette ting, smittehåndtering og bruk av smittevernutstyr. Det tror jeg har gjort oss tryggere i møte med smitte generelt.

Vaksine-usikkerhet

For å beskytte seg mot apekopper er EU i forhandlinger med USA om en såkalt tredjegenerasjons koppevaksine som er godkjent der, men ikke i Europa.

Norge vil kunne få doser fra denne vaksinen hvis den blir godkjent i Europa, men Folkehelseinstituttet kan ikke si noe om når den eventuelt vil være tilgjengelig, eller hvem som vil bli prioritert.

Frank Olav Pettersen er usikker på om en slik vaksine er noe helsepersonell bør tilbys i jobbsammenheng.

– Det mest aktuelle vil være å vaksinere rundt et påvist smittetilfelle, mener Pettersen, som tror verden ville forholdt seg annerledes til sykdommen om den hadde blitt oppkalt etter en annen smittekilde enn apekatter:

– Egentlig er ikke dette en sykdom man finner primært hos aper. Andre gnagere som ekorn og mus er vanligere smittekilder. Kanskje hadde den skapt mindre frykt om vi hadde kalt den ekornkopper?

Les også: Fengselsleder fant 12 kvinner hun mener aldri burde blitt dømt. De har én ting til felles

12.06.2022
15:00
13.06.2022 15:15



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Teknisk test

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker


Flere saker