Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir er utstyret som kreves.
MATTHIAS RIETSCHEL / Reuters / NTB
Apekopper
Overlege mener frykten for apekopper er overdrevet: – Som helsearbeider er jeg overhodet ikke bekymret
Frank Olav Pettersen er infeksjonsoverlege og har utarbeida apekopprutinene for helsearbeidere i Norge. Han mener det kan være historiske årsaker til den voldsomme reaksjonen.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir.
Slik anbefaler Folkehelseinstituttet at helsearbeidere i Norge beskytter seg ved mistanke om at en pasient er smittet med apekopper.
I tillegg har landets nasjonale beredskapsfunksjon for høyrisikosmitte ved OUS laget rutiner tilpasset deres hverdag.
– Hvis en pasient som kan være smittet er på vei til poliklinikken, får pasienten beskjed om ikke å ta offentlig kommunikasjon eller drosje, bruke munnbind, og vente utenfor slik at hen kan slippes direkte inn på et undersøkelsesrom gjennom en egen inngang.
– Legen som går inn til pasienten ikler seg smittevernutstyr som ved luftsmitte. Det inkluderer frakk og hansker, åndedrettsvern, visir eller beskyttelsesbriller og eventuelt hette.
– Omtrent som i sykehusenes førstelinje under covid-pandemien?
– Ja, bortsett fra at åndedrettsvern er en tettere maske enn vanlig kirurgisk munnbind. Hette er ikke påkrevet, sier Frank Olav Pettersen.
Pettersen er spesialist i infeksjonssykdommer og medisinsk mikrobiologi, og leder for regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS.
Ubekymret: Frank Olav Pettersen er infeksjonsoverlege, mikrobiolog og leder for Regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Han mener smittevern-situasjonen er en helt annen nå enn da corona-pandemien kom til landet for drøyt to år siden: Tilgangen på smittevernutstyr er god, dessuten er apekopper en langt mindre farlig sykdom.
Privat
Infeksjonsavdelingen ved OUS har nasjonal beredskapsfunksjon for høysmitte i Norge. Da Norge fikk sin første ebolapasient i 2013, var det her vedkommende ble behandlet.
Hvis pasienter med apekopper sokner til sykehus uten luftsmittefasiliteter, er det her de kommer til å bli behandlet.
Utsatte helsearbeidere
Det er gått noen uker siden nyheten om apekopper dukket opp og umiddelbart ble en snakkis over landets lunsj- og middagsbord.
I likhet med bildene av de første innlagte covid-19-pasientene vinteren 2019, fremsto bildene av kropper dekket med blemmer som hentet fra en skrekkfilm.
Skremmende blemmer: Apekopper er i slekt med kopper, som ble erklært utryddet i 1980. Ifølge ekspertene er apekoppene langt mindre farlige.
CDC/BRIAN W.J. MAHY / Reuters / NTB
31. mai opplyste FHI at det første smittetilfellet hadde dukket opp i Norge. Dagen etter dukket det opp et til. I skrivende stund er det to.
Myndighetene var raskt ute med å understreke at smitten stammet fra et begrenset miljø og at svært få av oss vil være utsatt for smitterisiko.
Men: Som helsearbeider velger du ikke hvem du blir eksponert for. Du kan bli eksponert for folk fra alle slags miljøer, hver eneste arbeidsdag.
Nivå luftsmitte
Retningslinjene fra høysmitteenheten ved Oslo universitetssykehus omhandler både det som skjer ved transport av syke pasienter, mottak og behandling i sykehuset. Det vil si ambulansepersonell, ansatte ved akuttenheter og sengeposter.
– Rutinen bygger på sykehusets ordinære smittevernrutiner og FHIs prosedyre. I tillegg kommer konkrete ting som transport i ambulanse og at gravide ikke skal behandle pasienten.
Apekopper er foreløpig klassifisert som en sykdomsfremkallende organisme som ifølge FHI «kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesket og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakere».
Pasienter med apekopper skal derfor isoleres på luftsmitteisolat.
– Dette må tolkes som et ekstra sikkerhetstiltak, siden sykdommen ikke smitter via luft og vanligvis gir mild sykdom, sier overlege Pettersen.
Selv om han har vært med å utarbeide apekopprutine for de som jobber i den såkalte førstelinja, mener Pettersen at frykten for apekopper er overdrevet og at vi kan få en justering av retningslinjene:
– Apekopper smitter ved nærkontakt over tid og nærdråpesmitte, sier Pettersen og forklarer at nær dråpesmitte kan skje om du for eksempel sitter ved siden av kjæresten din og snakker på 30 centimeters avstand eller kysser.
– Det er mye mindre smittefare for meg når jeg undersøker en pasient. Et kort møte er også noe helt annet enn regelmessig pleie av en innlagt pasient eller håndtering av virusprøve fra ei blemme, sier Pettersen.
– Da er det viktig at hylsene desinfiseres, pakkes i ei ekstra hylse og merkes godt, slik at laboratoriene kan håndtere dem på riktig beskyttelsesnivå, sier han og fortsetter:
– Etter min mening ligger smittevernnivået nå et trinn høyere enn det som strengt tatt er nødvendig. Antakelig skyldes det at man vil være på den sikre siden, men dessverre kan det også virke litt unødig skremmende, sier Pettersen.
Overestimert dødelighet
Pettersen tror årsaken til det strenge smittevernregimet ligger i historien om kopper, en sykdom som ble erklært utryddet i 1980.
– Man vil unngå noe som ligner kopper, som er en mye mer smittsom og farlig sykdom. Det tror jeg er lett. Apekopper er ikke like farlig og smitter heller ikke like lett. Som helsearbeider er jeg overhodet ikke bekymret for dette viruset, sier han.
Ifølge FHI er dødeligheten for apekopper i Afrika anslått til mellom 1 og 10 prosent. Pettersen mener et anslag på 10 prosent er kraftig overdrevet:
– Tilfellene som er registrert i Sentral-Afrika, er usikre fordi få av dem har fått bekreftet diagnosen i laboratorium. Antakelig handler det om de aller dårligste. Personer uten alvorlige symptomer har antakelig aldri oppsøkt lege. Dermed virker sykdommen verre og mer alvorlig enn den faktisk er, og dødeligheten blir overestimert.
– Men disse tilfellene gir vel også en indikasjon på hvor syk man kan bli?
– Jo, men det er noe helt annet enn å si at en sykdom har en dødelighet på 10 prosent. Dødeligheten vil også bli høyere i en befolkning hvor den generelle helsetilstanden er dårlig, med mye underernæring og ubehandlede sykdommer. FHI har også nedjustert dødeligheten av den vestafrikanske varianten som nå er påvist utenfor Afrika til under en prosent.
Føler seg ivaretatt
– Jeg er ikke bekymret når det gjelder apekopper. Sykehuset har gode rutiner for å beskytte våre medlemmer, sier plasstillitsvalgt David Artaud ved akuttklinikken ved OUS.
Hovedtillitsvalgt Morten Marthinsen ved prehospital klinikk opplever heller ikke at Fagforbundets medlemmer i ambulansetjenesten er bekymret for om de er godt nok beskyttet mot apekopper:
– Ledelsen er flinke til å sende ut informasjon og oppdaterte prosedyrer. Dessuten har «Coviden» gitt oss viktige erfaringer med både uforutsette ting, smittehåndtering og bruk av smittevernutstyr. Det tror jeg har gjort oss tryggere i møte med smitte generelt.
Vaksine-usikkerhet
For å beskytte seg mot apekopper er EU i forhandlinger med USA om en såkalt tredjegenerasjons koppevaksine som er godkjent der, men ikke i Europa.
Norge vil kunne få doser fra denne vaksinen hvis den blir godkjent i Europa, men Folkehelseinstituttet kan ikke si noe om når den eventuelt vil være tilgjengelig, eller hvem som vil bli prioritert.
Frank Olav Pettersen er usikker på om en slik vaksine er noe helsepersonell bør tilbys i jobbsammenheng.
– Det mest aktuelle vil være å vaksinere rundt et påvist smittetilfelle, mener Pettersen, som tror verden ville forholdt seg annerledes til sykdommen om den hadde blitt oppkalt etter en annen smittekilde enn apekatter:
– Egentlig er ikke dette en sykdom man finner primært hos aper. Andre gnagere som ekorn og mus er vanligere smittekilder. Kanskje hadde den skapt mindre frykt om vi hadde kalt den ekornkopper?
Les også: Fengselsleder fant 12 kvinner hun mener aldri burde blitt dømt. De har én ting til felles
Mest lest
Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.
Tormod Ytrehus
Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil
Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.
Ole Martin Wold
Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg
Jan-Erik Østlie
SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder
Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.
Håvard Sæbø
Ingen streik: Dette er den nye lønna til offshoreansatte i oljeservice
Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen.
Jan-Erik Østlie
Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken: – Jeg har ikke noe annet valg
Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.
Jan Inge Haga
Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt
Hanna Skotheim
Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?
Anna Granqvist
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus? Ar gausiu uždirbtą Norvegijoje pensiją, išvykęs gyventi į kitą šalį?
Jan-Erik Østlie
LO frykter flere ledige etter rentehopp: – Jeg er bekymret
ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.
Håvard Sæbø
Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering
Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.
Tormod Ytrehus
Alle SAS-pilotene i Norge vil bli tatt ut i streik fra dag én
STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)
nyebilder.no
Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka
Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.
Helge Rønning Birkelund
Regjeringen gir inntil 60 milliarder til grønn industri
Hvordan grave en sikker grøft? De regionale verneombudene for bygg og anlegg har laget revidert veileder om dette.
Illustrasjon: Lina Raknes
Fire store endringer i det nye lovverket for grøftearbeid
Debatt
Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.
Hanna Skotheim
«Debatten om fattigdom er viktig. Så viktig at den må være faktabasert», skriver Nav-veileder
Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.
Jan Inge Haga
Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund
Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.
Jan-Erik Østlie
LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet
Christopher Beckham vil ta kampen mot hatkriminalitet, men innrømmer at han er engstelig etter helgens angrep mot det skeive miljøet.
Lene Svenning
HK-lederen ser seg ekstra over skulderen etter masseskytingen
NASJONALSKATT: Mick Lynch, generalsekretær i transportarbeidarforbundet RMT, er utropt som ny nasjonalskatt av britiske fans.
NTB