Hina Aslam / Dagsavisen

«Ana» har bakgrunn fra et land i Øst-Europa, men da hun var ung flyttet hun til Spania sammen med foreldrene sine i håp om en bedre fremtid. Ana er ikke hennes egentlige navn, men et navn vi har gitt henne for å beskytte identiteten hennes.

Mens hun bodde og jobbet i Spania ble hun kjent med «Nina» på Facebook. Ana får følelser for henne og blir forelsket. De møtes i Tyskland, og bor noen dager på hotell sammen. Nina ønsker at Ana skal flytte til Norge med henne, og hun skaffer raskt jobb til Ana, som personlig assistent.

Ana lander på Gardermoen og havner i ordinær grensekontroll og passkontroll, hvor de som kontrollerer henne la inn notat med mistanke.

I Norge begynner hun å jobbe, men en dag kom politiet til leiligheten for å undersøke om det foregikk prostitusjon og eventuelt menneskehandel. Hun kan ikke språket og Nina har tatt over alle hennes dokumenter, og det er hun som må kommunisere med politiet. Ana forteller at politiet tar henne med til politistasjonen og avhører henne i to timer om prostitusjon og menneskehandel, før de lar henne gå.

– De spurte meg om prostitusjon, men på den tiden visste jeg ingenting om hva Nina egentlig drev med, sier hun.

I fem måneder satt «Ana» varetektsfengslet, før politiet vurderte at hun trolig var offer for menneskehandel.

Mimsy Møller

– Ble ranet

Kort tid etter forandrer ting seg. Nina jobber i en massasjeklinikk, og flere av jentene der blir kjent med Ana.

– De forteller meg at Nina har lurt meg og at hun ikke er forelsket i meg, men tok meg med hit fordi hun trengte ei jente til prostitusjon. Hun hadde tvinnet meg rundt lillefingeren. Jeg fikk sjokk, for jeg hadde aldri forventet at jeg kunne havne i en slik situasjon, forklarer «Ana».

Etter at Ana hadde jobbet en uke som personlig assistent, fikk hun ikke lenger lov til å gå på jobb av Nina. Da begynte Nina å ta med «kunder» til Ana.

– På det verste hadde jeg ti kunder på en dag, andre dager hadde jeg fire. Jeg ble også tvunget til å ta en tablett mens hun så på meg. Jeg vet ikke hva tabletten inneholdt, om det var prevensjon eller noe annet er vanskelig å si, men jeg hadde ingen bivirkninger, forteller hun.

– Prøvde du på noe tidspunkt å si ifra at du ikke ville?

– Jeg sa ifra mange ganger, men mine ord betydde ingenting, sier hun.

– Hvorfor dro du ikke?

– Jeg hadde ikke sjans til å rømme. Jeg hadde menn rundt meg som konstant passet på meg. I tillegg kunne jeg ikke språket, og visste heller ikke hvor jeg kan rømme. De visste hvor min familie bodde og truet meg med det, sier hun.

Som oftest ble kundene tatt imot i leiligheten hun bodde i, ifølge Ana, men en dag blir hun bedt om å dra til en kunde. Nina blir med henne. De lagde pizza og drakk litt hvitvin.

Etter en times tid drar Nina, og blir borte en stund, før hun kommer tilbake, forteller Ana.

Etter et kvarter kommer plutselig to menn med masker inn. Ifølge Ana kaster mennene et pledd over ansiktet hennes.

– De begynte å snakke med kunden min, og jeg kjente igjen hvem som var bak masken. Jeg hadde sett ham før, og han og Nina kommuniserte før han gikk videre, sier hun.

Etter hvert finner politiet ut at Ana og Nina hadde vært til stede under ranet, og pågriper dem.

– Jeg visste ikke hvorfor de pågrep meg, men jeg var glad for det, for da kunne jeg fortelle dem alt som hadde skjedd, sier Ana.

Hevdet hun var offer for menneskehandel

Men situasjonen utspilte seg ikke slik Ana forventet. Politiet forteller henne at de har funnet tyvegods i leiligheten hun delte med Nina, og mener at hun har medvirket til ran. I desember 2020 blir hun siktet.

– Allerede i første avhør hadde Ana fortalt politiet at hun ble holdt med tvang, sier hennes advokat, Anniken Killingstad-Kristoffersen, ved advokatfirmaet RKK.

Likevel gikk ikke ransgruppa videre med anklagene om at Ana var offer for menneskehandel.

Ifølge Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, som Norge har forpliktet seg til å følge, står det at retten gis mulighet til å ikke dømme mennesker som har blitt tvunget til en ulovlig handling.

– Hva gjorde politiet for å finne ut om Ane var et offer for menneskehandel, slik hun påsto?

– Ingenting. Det har vært flere røde flagg her. Han som var kunde, og til slutt ble ransoffer, har selv forklart at all kommunikasjon og betalingen gikk gjennom Nina, sier hun.

Advokat Anniken Killingstad-Kristoffersen, fra advokatfirmaet RKK, mener at politiet har gjort en dårlig jobb i denne saken.

Mimsy Møller

Retten: – Antakelig offer, men fortsatt siktet

Mens Ana satt varetektsfengslet i Kongsvinger fengsel, fattet en av lederne i fengselet, Ida Lindmo, interesse for saken hennes. Hun mistenker at Ana er offer for menneskehandel, og kontakter ROSA, en organisasjon som hjelper ofre for menneskehandel. ROSA engasjerer bistandsadvokat Anniken Killingstad-Kristoffersen og sammen drar de til fengselet.

Sammen anmeldte de Nina direkte til menneskehandelgruppa i Oslo politidistrikt.

Nina ble siktet for menneskehandel, og under etterforskningen kom merknadene fra grensekontrollen da hun kom til Norge med Ana fram.

– Min klient har sittet i varetekt i fem måneder til tross for at det forelå holdepunkter for at hun var offer for menneskehandel. Dette er opplysninger jeg antar ransgruppa lett kunne funnet fram til, sier Killingstad-Kristoffersen.

Først etter det Killingstad-Kristoffersen beskriver som omfattende avhør, ble Ana løslatt av Oslo tingrett i et fengslingsmøte. Da har Ana sittet varetektsfengslet i fem måneder.

I kjennelsen står det «Siktede har flere ganger tidligere anført at hennes handlinger er straffrie fordi hun er offer for menneskehandel, og anførslene er vurdert i tidligere kjennelser.»

Videre står det at retten nå har kommet til et annet resultat fordi saken nå er bedre opplyst. Retten mener det er sannsynlig at siktede er offer for menneskehandel og at hun har kommet til Norge, oppholdt seg her og drevet med prostitusjon mot sin vilje og som følge av menneskehandelen.

Likevel er Ana fortsatt siktet i saken. Politiadvokat Arne Valdemar Nielsen skriver i en e-post at han ikke har noen kommentar til saken da den ikke er avgjort ennå.

Etter at Nina ble siktet for menneskehandel og politiet etterforsket saken ble hun løslatt fra varetekt i ranssaken. Hun ble pågrepet og varetektsfengslet for menneskehandel men senere løslatt da vilkårene for varetektsfengsling ikke lenger var til stede.

Ida Lindmo. seniorrådgiver ROSA. 

Mimsy Møller

Frykter Ana er en av mange

Ifølge fengselsleder Ida Lindmo, som bisto med å skaffe Ana hjelp, er hun en av de «heldige», fordi hun faktisk ble identifisert som mulig offer for menneskehandel. Hun frykter mange flere ofre for menneskehandel sitter fengslet for kriminelle handlinger de gjorde under tvang.

– Det skal jo ikke være slik at jeg som fengselsleder tilfeldigvis skal komme over disse personene, sier Ida Lindmo, som akkurat nå er i permisjon fra jobben som lokasjonsleder ved Kongsvinger fengsel. Nå jobber hun som seniorrådgiver i ROSA, som er en organisasjon som bistår ofre for menneskehandel.

I 2017 fikk Kongsvinger fengsel en egen avdeling for utenlandske kvinner. Siden da har hun kommet over tolv kvinner som hun mener er offer for menneskehandel og har blitt tvunget til å gjøre noe de ikke ville.

– Kvinnene som vi identifiserte som ofre for menneskehandel, og som satt på veldig lange dommer, burde ikke vært dømt. Hadde de blitt identifisert som ofre for menneskehandel på et tidligere tidspunkt, er det stor sjanse for at de aldri hadde blitt dømt, mener Lindmo.

Ida Lindmo har jobbet i kriminalomsorgen i 18 år, og siden 2017 har hun samarbeidet med ROSA for å avdekke flere ofre for menneskehandel som sitter fengslet.

– I Norge må vi ha et system som fanger dem opp før de kommer til meg. Ingen drar fram «menneskehandelkortet» uoppfordret, men advokater har mange samtaler med sin klient i løpet av en rettssak, og det samme har politiet og domstolen, sier hun og legger til at det nok må til en holdningsendring i systemet og ikke minst må flere få mer kunnskap.

Fungerende leder for Reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse (ROSA), Leila Langdalen Sbai, mener det er et tydelig behov for mer kunnskap hos politiet, påtalemyndighetene og i domstolene for å sikre at menneskerettighetsbrudd ikke begås i saksbehandlingen

Mimsy Møller

– Brudd på Europarådskonvensjonen

Fungerende leder for ROSA, Leila Langdalen Sbai, er klar på at de mener Europarådskonvensjonen ble brutt fordi etterforskning for menneskehandel ikke ble startet i en innledende fase.

– Når ransgruppa i etterkant sier til menneskehandelgruppa at «vi stusset litt på at hun ikke hadde sine egne id-papirer», er det ikke godt nok.

Representanter for ROSA reiser til fengsler etter bekymringsmelding fra ansatte som tror et offer for menneskehandel soner hos dem.

– Ofte møter vi folk som allerede har sonet flere år. Det er for sent. De orker ikke å gå gjennom rettssystemet en gang til. Da hjelper vi dem heller med å søke om en frivillig retur til hjemlandet sitt, sier Leila Langdalen Sbai.

Bekymringsmeldingene ROSA har fått fra Kriminalomsorgen førte til at de for et år siden sendte brev til Riksadvokaten der de ba om tydeliggjøring av loven.

– Selv om Riksadvokaten også har vært tydelig på at slike saker skal prioriteres, erfarer ROSA likevel at tvangsarbeid byr på helt egne problemstillinger i etterforskningen, og at mange saker henlegges eller ikke følges opp, samt at påtalejurister vegrer seg for å ta ut tiltale, sier hun.

Riksadvokaten besvarte aldri brevet til ROSA utover at de bekreftet at de skulle se nærmere på dette.

Dagsavisen Fremtiden har bedt om intervju med riksadvokaten, som svarer at de ikke har anledning til å stille. De skriver videre at de kan opplyse om at Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) i oktober 2021 arrangerte et nasjonalt seminar om menneskehandel, og at en representant fra riksadvokatembetet der holdt et foredrag som blant annet adresserte enkelte av de problemstillinger som ble tatt opp i det aktuelle brevet fra ROSA.

De sier også at riksadvokaten har understreket betydningen av å vurdere straffritak for ofre for menneskehandel i sitt mest sentrale styringsdokument for påtalemyndigheten, rundskrivet om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen 2022, se Riksadvokatens mål og prioriteringer for 2022 – Riksadvokaten.

– På tross av at Kripos’ kompetansegruppe har løftet problemstillingen, bør det vurderes hvordan et helhetlig kompetanseløft for justissektoren kan gjennomføres. For det er et tydelig behov for mer kunnskap hos politi, påtalemyndighet og i domstolene for å sikre at menneskerettighetsbrudd ikke begås i saksbehandlingen. Det er også, som nevnt, viktig å få kunnskap om praktiseringen av bestemmelsen, sier fungerende leder for ROSA, Leila Langdalen Sbai.