Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Utslippene fra sementfabrikken ved Brevik i Porsgrunn skal bli en saga blott. Regjeringen er mer gnien når det gjelder forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dette prosjektet blir avhengig av EU-støtte for å bli realisert.

Begge disse prosjektene for karbonfangst er basert på at CO2-gassen skal fraktes på skip til Vestlandet for så i neste omgang å bli ført ned i en klargjort brønn i Nordsjøen. På den måten kan klimaproblemet løses for industri som er avhengig av å bruke fossil energi i produksjonen. Også for søppelforbrenning er det viktig å finne en framtidsrettet løsning. Derfor er det skuffende at regjeringen her holder igjen på pengesekken.

Kronikk: Klimaendringer kan ses på som noe som gir oss en ekstra mulighet, og ny skaperkraft

Fangst og lagring av CO2 har vært framhevet som et godt klimatiltak i lang tid, men det er foreløpig for kostbart og fortsatt teknisk krevende. Men lagring av CO2 under havbunnen på norsk sokkel er allerede en realitet. Dette skjer ved feltene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Norge er allerede i front internasjonalt med forskning og testing på dette feltet.

Vi må imidlertid ikke glemme at verden vil trenge mye olje og gass i mange tiår framover, for energibehovet vil øke. I tillegg vil vi alle etterspørre produkter som er laget av olje, det være seg alt fra mobiltelefoner til klær. Det vil ikke hjelpe klodens klima det spøtt om Norge ensidig skrur igjen oljekranene. Da vil bare andre land åpne kranene tilsvarende.

CO2-utslippene kjenner ingen landegrenser. Klimautfordringen må derfor løses med tiltak som virker globalt og gjennom økt satsing på fornybar energi. Elektrisitet produsert på vannkraft, vindkraft og solenergi er eksempler. I tillegg kommer altså fangst og lagring av CO2 som et godt klimatiltak. De gryteklare prosjektene vil også skape framtidsrettede arbeidsplasser.

Klarer vi å omstille oss etter olja? – Jeg er ikke bekymret, sier oljeekspert

Daværende statsminister Jens Stoltenberg brukte nyttårstalen i 2007 til å lansere det han kalte «vår månelanding». Planen var et anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad, men det endte med krasjlanding i 2013. Den rødgrønne regjeringen gjorde et tappert forsøk, men mislyktes med å få realisert et anlegg i stor skala. Moralen bør imidlertid være at den som intet våger, intet vinner.

Og nå tar altså dagens regjering opp hansken med prosjekter som over tid har modnet og blitt kvalitetssikret. Selv om det blir dyrt, så er det verdt å prøve. Det haster med å få ned klimautslippene på vår klode. En verdikjede for fangst og lagring av CO2 vil være et godt bidrag i så måte. Her kan Norge gå foran og vise vei. Politikerne bør satse fullt og helt, ikke stykkevis og delt.