Andrew P. Kroglund

Olje og gass, vår stolthet og rikdomskilde, er et kapitel som nå må lukkes. Planmessig. Mer investering der nå blir bare til «strandede ressurser» om ti år. Det er dårlig økonomi. La oss heller satse på flere utslippsfrie bygg, byggeplasser og vindmøller til havs. Og andre, trygge og innbringende arbeidsplasser.

Det grønne skiftet er ikke noe hokuspokus. Et forslag til hva dagens ungdom nå kan satse på, eksisterer allerede, og ligger hos FriFagbevegelse (22.08.2018). Den ramser opp ulike klimavennlige bransjer, som energigjenvinning, solcelleutvikling, havvind, og over til nullutslippsbyggeplasser, ingeniøryrker, prosessteknikere, geologer, anleggsarbeidere, reparatøryrker, offentlige innkjøpere, etc.

Kommentar: «Norges store klimaprosjekt»

Broen til framtida

Oversikten er spennende. Den fortjener å bli lest på nytt. Den er enkel på mange vis, og er litt som med eventyret om keiserens nye klær. For alle som tror at vår fremtid avhenger av oljeindustrien og alle dens avledede industrielle tentakler, får vi en liten aha-opplevelse. Det er dette den sosiale bevegelsen Broen til framtida har hevdet i flere år. Denne alliansen mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirken og forskere, har siden 2014 arrangert årlige konferanser, og har gitt ut flere bøker og rapporter.

Hovedmålet deres er å få til en nedbygging av norsk olje- og gassnæring, samtidig med å erstatte den med såkalte klimajobber. Like før koronanedstengningen arrangerte de sin fram til nå største konferanse på Youngstorget, og det var vanskelig å få sitteplass på Oslo Kongressenter. Temaet var «klimaløsning nedenfra for klimavalg 2021».

På hjemmesiden sin skriver Broen til framtida at «en klimajobb er en jobb som kutter klimagassutslipp». Det kan bety havvind, jernbanebygging og flere bussavganger, etterisolering og bygging av nye aktivhus. Egne notat er utarbeidet for muligheter av både nye arbeidsplasser og utslippskutt i transportsektoren. Mye av dette er å finne i boken 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå! For en klimaløsning nedenfra (2013), redigert av førsteamanuensis, aktivist og primus motor, Andreas Ytterstad. Og dette er selvsagt nært beslektet med den oversikten vi finner på FriFagbevegelse sine hjemmesider.

Aktuelt: Oljearbeiderne frykter at hun vil rasere arbeidsplassene. Her er MDG-lederens svar

Innkjøpere og NHO på banen

Vi har mange virkemidler i verktøykassa, og ikke minst sitter innkjøpere i kommuner, fylkeskommuner og staten på en viktig omstillingsnøkkel. Offentlige myndigheter handler varer og tjenester og står overfor enorme byggeprosjekter, for svimlende 500 milliarder kroner årlig. De kan kreve av leverandørene at de for eksempel bare bruker elektriske maskiner i byggeprosjekter.

NHO gikk nettopp ut og krevde en egen grønn industrisatsing. Og vi er allerede i gang. Sommeren 2018, for eksempel, kom nyheten om at norske forskere på Kjeller er med i batteriforskningens tetsjikt. Her snakker vi om elbiler med kapasitet på 1000 kilometer (NRK.no; 12.06.2018). Dette dreier seg om bruk av silisium, istedenfor grafitt, som brukes i dagens batterier.

Klarer vi å omstille oss etter olja? – Jeg er ikke bekymret, sier oljeekspert

Miljøbevegelsen og industrien – hånd i hånd?

Kritikken mot elbil-revolusjonen har vært at den benytter seg av sjeldne metaller, som kobolt, kadmium eller nikkel. Hva om vi klarte å utvikle nye superbatterier som ikke gjør det, og som dermed også ble mye billigere i produksjon? Miljøstiftelsen Bellona forteller på sine hjemmesider om det norske selskapet Graphene Batteries, som har utviklet nye løsninger for litium-svovelbatterier, basert på kompetanse om batterikjemi og bruk av stoffet grafen. BEBA AS, arbeider for å etablere storskala batteriindustri og produksjon i Norge. Selskapet ble startet av Bellona Holding i 2017 og har med miljøselskapet NOAH AS som investor. BEBA har investert i Graphene Batteries. Sammen skal de to selskapene utvikle og industrialisere litium svovelbatterier med høy energitetthet.

Slike nye, storskala ideer, har alltid en bakside. Én av disse er ofte behovet for ny kraft for å gjennomføre. Norsk vindindustri er i støtet, om enn ikke i vinden. Mange av oss ønsker ikke at det vi opplever som noe av indrefileten i norsk fjell- og kystnatur ødelegges. Da håper vi heller på havvind, og i samforståelse med fiskeriforvaltningen.

Une Bastholms melding til Støre: – Den neste solidaritetskampen må dreie seg om klimakrisen

Noe er på gang

21. august 2019 kom nyheten om en vi endelig får en massiv satsing på havvind i norske farvann. Dette er godt nytt for norske industribedrifter. Kværner skal bygge 11 understell på Stord. Siemens Gamesa og Subsea 7 er blant bedriftene som stikker av garde med store kontrakter (Teknisk Ukeblad, 31.10.2019).

Dette er bare starten. 10. desember 2019 kjøpte Equinor en eierandel på 50 prosent i det polske havvindprosjektet Baltyk (NTB 10.12.2019). Og er det et land i Europa som har behov for alternative energiprosjekt, må det være Polen, som får nesten 80 prosent av energien sin fra kullkraftverk.

Vi trenger mange nye prosjekter av størrelse for å komme opp i den kapasiteten et reelt grønt skifte krever. I en rapport fra NTNU-senteret Norwegian Centre for Energy Transition Strategies fra juni 2019, heter det at det kan bygges ut opptil 42 gigawatt i Nordsjøen innen 2050.

Norsk industri og norske arbeidere går en grønn fremtid i møte.

* Forfatteren er aktuell med boka Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden