Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

MDGs partileder mener dagens oljearbeidere skal bli morgendagens klimahelter.

– Ikke noe er gjort med en sveip. Omstillingen fra oljeindustri til industri innen havvind, karbonfangst og utslippsfrie skip kommer til å ta noen år. Planene for omstillingen må vi legge sammen med industrien i en «Oljekommisjon» etter modell fra den tyske «Kullkommisjonen», sier Une Bastholm til FriFagbevegelse.

Tyskland har bestemt seg for en gradvis nedstenging av kullkraftproduksjonen innen 2038. Den tyske regjeringen har opprettet en kommisjon som planlegger utfasingen, der arbeidstakerorganisasjonene er godt representert.

– Partene i arbeidslivet og de som sitter tett på bransjen må være med. Nettopp et godt organisert arbeidsliv og trepartssamarbeidet er en viktig premiss og styrken i det norske arbeidslivet. Det gir oss både omstillingsevne, at arbeidstakere kan medvirke og ta ansvar og er helt grunnleggende for trivsel og helse, mener Une Bastholm.

I slutten av april ble hun valgt som den første lederen i Miljøpartiet De Grønne, etter 26 år med to nasjonale talspersoner. Hun er også partiets eneste stortingsrepresentant i dag. Etter valget om ganske nøyaktig et år kan hun få en langt større stortingsgruppe med seg.

Bastholms melding til Støre: – Den neste solidaritetskampen må dreie seg om klimakrisen

Sluttdato for olje

MDG-toppen mener vi ikke kommer utenom en utfasing av olje- og gassproduksjonen og innfasing av fornybar industri. Samtidig mener hun at vi i den prosessen må ta vare på rettighetene til arbeidstakerne og styrke trepartssamarbeidet. Derfor ønsker hun seg nettopp en «Oljekommisjon» hvor fagforbundene er med.

For oljen må utfases, det står både hun og partiet last og brast på.

Slik forklarer hun hvordan det skal skje:

– Ved å slutte med nye investeringer i oljeindustrien og slutte å lyse ut nye felt for oljeproduksjon. Og at vi begynner å satse for fullt på annen, mer framtidsrettet industri som vi vet trenger den samme kapitalen, kompetansen og folkene som i dag jobber i oljen, sier Une Bastholm.

– Vi har for eksempel gode forutsetninger for en storsatsing på havvind. Verftene som i dag skrur sammen oljeplattformer kan skru plattformer for havvind. Det burde vi startet med for lenge siden. Men fortsatt satsing på olje og gass er en reell trussel for havvind-satsingen, sier forskningsmiljøet på SINTEF og NTNU fordi kapital og kompetanse bindes opp i oljebransjen, mener Bastholm.

– Men det koster penger?

– Det gjorde også oljesatsingen. Nå er vi i en ny tid der vi vet at verden vil etterspørre mindre og mindre fossil energi, og vi kan forvente både tryggere arbeidsplasser og mer avkastninger fra investering i fornybart, som havvind, poengterer hun.

Sykehjemmet fikk skrekkbeskjeden: «Du har en medarbeider som er smittet. Hva har du tenkt til å gjøre med det?»

– En påstand aldri noen har klart å bevise

MDGs forhold til oljeindustrien og Fellesforbundet har til tider vært betent. Bastholm tror det blant annet skyldes at MDGs oljepolitikk gjør at en del arbeidstakere føler usikkerhet om framtiden.

– Vi (partiet, red. anm) hadde et veldig godt møte med Fellesforbundet i fjor. Da snakket vi mye om det vi er enige om. Jeg sa også at jeg mener vi er nødt til å sette en sluttdato for oljeproduksjonen rett og slett fordi vi må vite når vi skal komme i mål. En politisk styrt omstilling trenger en tidsplan, en ramme for hvor lenge utfasingen skal vare. Det gir forutsigbarhet til næringslivet og vilje til å satse på ny industri, mener Une Bastholm.

– Uten en tanke om når vi skal slutte å utvinne olje og gass, får Norge heller ingen troverdighet i klimakampen, og vi vet ikke om vi når egne klimamål, legger hun til.

– Men er det bedre at andre produserer olje på en mindre naturvennlig måte, enn at vi produserer den reneste oljen som finns?

– Dette er en påstand som aldri noen har klart å bevise. Tvert imot sier forskere at hvis Norge slutter å ta opp olje og gass, vil noe av produksjonen bli erstattet andre steder. Men ikke alt. Det er hevet over enhver tvil at det vil føre til en reduksjon i globale klimagassutslipp hvis Norge slutter å produsere olje og gass. Det vil også gi en stor signaleffekt, mener Une Bastholm.

– Vi er en betydelig leverandør av energi i Europa. At vi - som en betydelig og sikker leverandør av energi - satser på fornybar energi vil bli lagt merke til. I tillegg kommer utslippskuttene vi bidrar til ved å bygge ut en fornybar industri som hjelper omstillingen bort fra fossilt i andre land. Våre kunnskapsmiljøer og industriklynger kan eksportere både teknologi, produkter og tjenester til fornybarsatsning i Frankrike og Tyskland, poengterer hun.

Hun kjøper ikke helt påstandene fra olje- og gassbransjen.

– Deres ønske er jo å fortsette å produsere olje og gass. Det er naturlig. De har jo en interesse i å framstille olje som rent, mener MDG-lederen.

Oversikt: Her er korona-støtteordningene som gjelder nå

Mange myter ute og går

MDG-lederen mener vi må ha en langt større ambisjon i forhold til havvind enn det regjeringen har vist.

– MDG ønsker å bygge ut 100 TwH de neste ti årene, som kan gi minst 27.000 arbeidsplasser i Norge. Men da må vi tørre å legge gode virkemidler på bordet, slik Storbritannia nå gjør, ved at selskapene er garantert en minstepris som er avklart på forhånd for hver enkel konsesjon. Det er mange myter ute og går. Mange tror det ikke er konkurransedyktig. Teknologien for flytende havvind er mindre moden og dyrere fortsatt i dag, men bunnfast havvind er nå lønnsomt uten subsidier, og mest aktuelt på kort sikt. Vi må også huske at prislappen på å ikke investere grønt nå er farlige klimaendringer som vil gå utover alle generasjoner som kommer etter oss. Det er faktisk framtiden vår det er snakk om, sier Une Bastholm.

– Hva med vindkraft på land?

– Det har et mer begrenset potensiale fordi det krever store naturinngrep. Det er tragisk at man har gitt tilslag på så mange konsesjoner uten å stille strenge krav først til natur-kartlegging, respekt for urfolks rettigheter og lokal medvirkning. Vi mener kommunene selv må være enige for at det skal gis konsesjon. Havvind vil også kreve kartlegging av sjøfugltrekk og havbunnmiljø, og er ikke konfliktløst, men inngrepene kan gjøres langt mindre og mer midlertidige, sier Une Bastholm.