JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Norsk økonomi er i krise, ifølge ny bok. En faktasjekk viser noe annet

Martin Bech Holte fikk god plass i flere medier rett over nyttår med sin pessimistiske beskrivelse av norsk økonomi.

Martin Bech Holte fikk god plass i flere medier rett over nyttår med sin pessimistiske beskrivelse av norsk økonomi.

Agnete Brun/Kagge forlag

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Ei ny bok får store medieoppslag med pessimistisk beskrivelse av norsk økonomi.

Går det nedover med norsk økonomi? Det er i alle fall ikke mangel på dem som slår alarm.

Høyre-leder Erna Solberg sa i høst at «Festen er over» for norsk økonomi.

Under Jonas Gahr Støres ledelse er det krise, mener Erna.

Denne uka fortsetter krisebeskrivelsene i ei ny bok av Martin Bech Holte. Han er tidligere investeringsdirektør i Aker og tidligere leder for konsulentselskapet McKinsey i Norge.

Han påstår at:

• Veksten i produktiviteten er forsvunnet.

• Offentlig sektor har blitt for stor.

Han fikk god plass i flere medier rett over nyttår med sin pessimistiske beskrivelse av norsk økonomi.

Holtes beskrivelse kolliderer imidlertid litt med virkeligheten: Etter at boka hans gikk i trykken i høst kom det veldig gode tall for norsk økonomi.

Jo, vi blir mer produktive

Holte skriver i boka at veksten i produktiviteten «har forsvunnet». E24 og Dagens Næringsliv gjengir også påstandene.

Det stemmer imidlertid ikke.

Før jeg går videre vil jeg ta noen eksempler på hva økt produktivitet er:

• Bruken av nettbank gjør at vi slipper å dra fysisk i banken. Det gjør at bankene kan produsere mer med færre ansatte.

• Bruk av roboter og annen teknologi i industrien gjør at man kan produsere mer og raskere – med færre arbeidere.

Etter andre verdenskrig økte produktiviteten raskt i de fleste industrilandene. Da ble det rom for både økte inntekter for eierne og økte lønninger til arbeiderne – så lenge fagbevegelsen var våken.

Holte har rett i at produktiviteten i Norge har vokst saktere det siste tiåret enn den gjorde tidligere. Det gir blant annet mindre rom for lønnsøkning.

Det er imidlertid en internasjonal trend at veksten i produktiviteten har sunket. Norge er ikke aleine om dette.

Holte går lenger og skriver og sier at produktiviteten nå «har forsvunnet».

Dette baserer han blant annet på foreløpige tall for veksten i produktiviteten i 2022. Det var de beste tallene han hadde tilgjengelig da han skreiv ferdig boka tidligere i fjor høst.

Etter at boka gikk i trykken kom det nemlig nye og positive tall for norsk økonomi:

• Holte brukte foreløpige tall som antydet en vekst på bare 0,1 prosent for økonomien på fastlandet i 2022, det vil si at vi holder oljeutvinning utenfor.

• Fasiten for norsk økonomi i 2022 kom imidlertid så seint som 21. november i fjor: Den viste at produktiviteten i norsk økonomi økte med 1,4 prosent i 2022. Det overrasket ekspertene positivt.

En prosent fra eller til kan synes lite. Men dette er et solid tall, som viser at Holte bommer når han sier at veksten i produktiviteten har «forsvunnet».

Er det grunn til å klage?

FriFagbevegelsen intervjuet seksjonssjef Pål Sletten i Statistisk sentralbyrå (SSB) om de nye tallene for produktiviteten 21. november. 

Sletten ble spurt om hva han mener om kommentatorer som skriver at veksten i produktiviteten i norsk økonomi er svak:

«Det synes jeg de skal slutte med», svarte Sletten. 

Forskeren sa at det er ingenting i tallene som tilsier at man skal være mer bekymret for norsk økonomi nå enn for fem år siden.

Byråkrat og forsker Sletten kan ikke kritisere Høyre og Frp. Men det er fristende å minne om at for fem år siden var Frp-leder Siv Jensen finansminister og ansvarlig for norsk økonomi. Og Erna Solberg var statsminister.

Støre leverer med andre ord ikke noe dårligere enn Solberg og Jensen. Det må være smertefullt for PR-folkene i Høyre og Frp, men det er altså de kalde fakta.

Neste, og oppdaterte versjon av Holtes bok vil nok ha de oppdaterte, og mer positive tallene om norsk økonomi.

Faktasjekk

Det som gir litt grunn til bekymring, er at Dagens Næringsliv og E24, to nettaviser som har økonomi som sitt fagfelt, ikke faktasjekker og bringer de oppdaterte tallene. 

E24 siterer Holte på at «Produktivitetsveksten i økonomien har forsvunnet», uten å sjekke oppdaterte tall. Vi forventer mer av økonomijournalistene.

Nå skal det sies at tall for bare ett år ikke kan fortelle hele historien om norsk økonomi.

Vi må avvente tall for flere år før man kan si at produktiviteten vil fortsette å vokse. Holte minner også om at samtidig som gode produktivitetstall ble offentliggjort, kom det tall som viser at investeringene i Norge har gått ned. Bildet er altså ikke helt hvitt. Ei heller svart.

Ny energi

Holte er i overkant pessimistisk, men han har også noen poenger i boka som står seg godt. 

• Han beklager seg over at det tar så lang tid å få bygd ut ny energi. Den utålmodigheten deler han med både LO og NHO. Det snakkes mer om kraft enn det bygges ut i Norge.

• Han understreker at eldreomsorgen må bli smartere og mer produktiv i framtida. Politikerne har nok ikke tatt innover seg hvor mange nye årsverk som trengs for å ta vare på de store kullene med eldre de neste 5–10 åra.

Norge som skatteparadis?

Hva er så Holtes svar på det han mener er den begredelige situasjonen i norsk økonomi?

Vi må se til Irland, mener han. De har i mange år hatt et fornuftig skattesystem.

Det er lite trolig at det er en holdbar påstand.

Irland rangeres for tida som et av verdens ti fremste skatteparadiser, på linje med Bahamas og De britiske Jomfruøyer.

Det har medført at Irland har trukket til seg en rekke selskaper, blant annet fra USA, som har sitt Europa-kontor i landet.

Enorme skattekutt

Holte mener vi må kutte mellom 300 milliarder og 400 milliarder kroner i offentlige budsjetter og gi dette i skattelette. Det er om lag det vi bruker på alle alderspensjon gjennom folketrygden, for å sette det i perspektiv.

Holte mener det er et «merforbruk» på 350 milliarder kroner innen utdanning, helse med mer, sammenlignet med andre nordiske land.

Erfaringen hos de mange i førstelinja er nok en annen: De fleste opplever at de strekker seg langt for å yte tjenester med knappe ressurser.

Holte har det til felles med borgerlige politikere at han ønsker skattekutt. Men han sier lite om hvor det skal kuttes.

Skattekonkurranse

Konkurranse om lav skatt kan aldri bli Norges vei framover. 

Vi bør i stedet støtte opp om internasjonale initiativer for å heve selskapsskatten internasjonalt, slik at ikke land konkurrerer om lave skattesatser.

Høyresida kommer til å rette skytset mot Støre og hans «næringslivsfiendtlige» politikk fram mot valget. 

Da er det viktig at debatten tar utgangspunkt i korrekte tall. Norsk økonomi er ikke i krise. Den blir stadig mer produktiv, det er lav arbeidsløshet og Norges Bank har planer om å senke renta før påske.

Høyresida bør velge seg en annen strategi fram mot valget enn å svartmale norsk økonomi.

Warning
Annonse
Annonse