JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

NTL deler frustrasjon over tallkaos 

Lønnsoppgjøret i staten starter 22. april, da de fem partene leverer sine krav.

Lønnsoppgjøret i staten starter 22. april, da de fem partene leverer sine krav.

Ole Palmstrøm

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Våre og Forskerforbundets medlemmer har et godt stykke på vei felles interesser.

I Forskerforum 4. april uttaler Forskerforbundets leder, Guro Lind, seg om tariffoppgjøret i staten. 

I likhet med Lind er vi i NTL frustrert over manglende oversikt over hva som skjedde i fjorårets oppgjør. Man skulle kanskje tro at det er ren lykke for fagforeningene at tallene for et lønnsoppgjør er så høye som de var i staten i fjor. Makrotallene viser at statsansatte stakk av med 6,4 prosent lønnsvekst, mens andre sektorer mer eller mindre holdt seg til den avtalte ramma på 5,2 prosent. Som Lind er inne på, er det viktige grunner til at gleden ikke står i taket. 

Verken Forskerforbundets eller NTLs medlemmer i staten kjenner seg igjen i at de hadde en stor lønnsvekst i fjor. Lønnsveksten varierer kraftig fra sektor til sektor, fra virksomhet til virksomhet, og ikke minst: fra person til person. Som Lind peker på, blir den høye lønnsveksten som noen må ha hatt i fjor, et problem for alle statsansatte i år, ved at den regnes inn i årets økonomiske ramme som såkalt glidning. 

Det er uakseptabelt at enkeltsektorer og -virksomheter tillater seg å ha hjemme-alene-fest på den måten flere må ha hatt i fjor. Noen virksomheter har brukt mye penger som Stortinget har bevilget til å løse statens oppgaver, til å gi økt lønn til noen enkeltpersoner og grupper. Det ble sikkert veldig god stemning på den festen. Men når festen er over, fungerer systemet slik at hele laget må hjelpe til å rydde opp, og det er ikke rettferdig. 

Vi er helt enige med Forskerforbundet om at statistikkgrunnlaget ikke er godt nok, så lenge man ikke kan identifisere hvem som deltok på denne lønnsfesten. Hvilke andre utgifter kan staten tillate seg å ha så omtrentlig informasjon om?  

Statens sammensetning av ansatte er unik. Vi har en svært lav andel lavlønte, vi har en stor andel ansatte med middels høy lønn og en liten andel høytlønte på toppen. NTL er opptatt av at de få som arbeider som lavlønte i staten også må henge med lønnsmessig. Den store gruppa er imidlertid middels lønte. Svært mange av både Forskerforbundet og NTLs medlemmer befinner seg i denne gruppa – og de har høyere utdanning. Det er ikke likhetstegn mellom å ha høyere utdanning og å være høytlønt. For å dele kaka på den beste måten mener vi at det er de høytlønte, ikke de lavlønte, som må dele mer med de på midten. 

I likhet med Forskerforbundet er vi bekymret over de skjevhetene som nå viser seg, ved at universitets- og høgskolesektoren henger etter sammenliknet med for eksempel forsvarssektoren. Unios forhandlingssjef, Klemet Rønning-Aaby, legger skylda på blant annet det solide kronetillegget vi på LO Stat/YS-avtalen fikk til i fjor. Analysen holder ikke vann. Hvordan kan vårt sentralt avtalte kronetillegg, innenfor frontfagsramma, svekke Unios medlemmer i UH-sektoren? 

NTL ønsker å identifisere og gjøre det vi kan for å rette opp utilsiktede skjevheter. Det er i sentrale forhandlinger mellom partene på likelydende tariffavtaler man har virkemidler for å få til dette. Derfor beklager vi at Unios forhandlingsleder er mer opptatt av å fortsette på en tariffavtale hvor alle partene har prioritert å fordele alle pengene lokalt, enn å bli med oss på et felles løft for å rette opp skjevheter, også av grupper der Unio er store. 

Våre og Forskerforbundets medlemmer har et godt stykke på vei felles interesser. Kollektiv lønnsdannelse og generelle tillegg er et gode for medlemmene våre. Vi håper Forskerforbundet vil bli med oss og jobbe for å nå disse målene, også med den styrken streikeretten gir. 

Godt oppgjør! 

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse