Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Et ekspertutvalg foreslår en betydelig omlegging av norsk oljepolitikk.

Klimautvalget 2050 mener at det bør utarbeides en strategi for å fase ut olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

Og enda mer dramatisk: Det bør ikke gis tillatelser til å lete etter nye fossile ressurser før strategien er på plass.

Bakgrunnen er naturlig nok faren for at kloden skal bli for varm og målet om å kutte klimagassutslippene til nær null i 2050.

«Politikken i Norge er veldig tydelig på at olje og gass skal fases ut», sier miljø- og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Han lover at regjeringen vil utarbeide konkrete strategier som kan bidra «til så lave utslipp som mulig». Ministeren sier at regjeringens klimamål ligger fast.

Men regjeringens mål er å utvikle, ikke avvikle olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

«I en verden som skal fase ut fossile energikilder, så er det rom for å utvikle norsk sokkel», sier Andreas Bjelland Eriksen.

Han poengterer at produksjonen på norsk sokkel uansett er forventet å falle med om lag 75 prosent fram mot 2050. «Vi leter jo ikke etter olje og gass nå for å produsere mer i framtiden», forklarer ministeren.

Det blir vanskelig å nå de vedtatte klimamålene i Norge, men vi kan ikke gi opp av den grunn.

De største utfordringene ligger i transportsektoren. Her må bensin og diesel bli erstattet av elektrisitet som energikilde. Olje- og gassvirksomheten er også en stor klimasynder. Klimaløsningen på sokkelen er elektrifisering. Det store Johan Sverdrup-feltet drives allerede med strøm.

Regjeringen har gått inn for å elektrifisere Melkøya-anlegget utenfor Hammerfest og dessverre fått mye kritikk for denne beslutningen.

Virksomheten på norsk sokkel er renest i verden, og enda bedre blir det når elektrifisering vil gjøre den utslippsfri. Andre land er store klimaverstinger.

På denne bakgrunn vil vi gjøre klimaet en bjørnetjeneste dersom Norge ensidig skrur igjen norske oljekraner. Andre land står i kø for eventuelt å åpne sine kraner tilsvarende. Klimagassene kjenner nemlig ingen landegrenser.

Det er bare gjennom redusert etterspørsel etter olje og gass vi klarer å redde kloden.

Politikken må rettes inn deretter, ved blant annet høy global prising av CO-utslipp. Her er Norge et foregangsland. Og så må selskapene sørge for at de ikke tar opp mer olje og gass enn nødvendig, basert på etterspørselen.

Vi kan like det eller ikke, men verden kommer til å trenge norsk olje og gass i mange tiår framover.

Vi må heller ikke glemme at mange av produktene som vi daglig kjøper - i form av plast, maling og tekstiler - er produsert av olje og gass. 19 prosent av oljen petroleumsvolumet går med til å produsere slike produkter, men her er CO2-utslippene mikroskopiske.

Problemet er når olje og gass brennes for å skape energi.

En god klimaløsning vil derfor være å fange- og lagre CO-utslipp og på den måten unngå klimaskadelige utslipp. En annen løsning er å bruke gass til å produsere utslippsfri hydrogen.

Mange hevder at Norge også må ta et klimaansvar for oljen og gassen som selges på verdensmarkedet, men det blir å rette baker for smed. Ifølge Parisavtalen er det landene hvor de fossile ressursene brennes som har ansvar for disse klimautslippene.

Moralen er at alle land selv må rydde opp etter seg i egen bakgård.