Karina Veum

Det som blir beskrevet som en ukultur er egentlig en urgammel hersketeknikk, og alle vi som er på valg med jevne mellomrom er godt kjent med den. Den brukes for å holde andre nede, eller skremme folk fra å ta på seg verv. Dessverre er det gjerne spesielt unge kvinner som får føle dette på kroppen. Ofte bokstavelig talt.

Vi kan finne flere tilfeller av dette i fagbevegelsen, jeg har opplevd det, og jeg kjenner flere som har opplevd det. Slikt får ofte vokse seg så stort at det skaper store splittelser innenfor bevegelsen, og ender opp med å utsette oss selv for splitt og hersk - noe vi ironisk nok prøver å undervise tillitsvalgte i at de bør være obs på i arbeidslivet.

Når man er ny

Jeg og flere jeg kjenner har selv fått føle på kroppen nedsiden av å være ung tillitsvalgt. En posisjon hvor du fortsatt prøver å finne plassen din, du ønsker å bli sett og anerkjent av de store navnene innenfor feltet du vil jobbe med.

Når man er ny og står på utsiden, er det lett å se klikkene som finnes, og en vil jo selvfølgelig prøve å få innpass i den klikken som vil gjøre mest for politikken din og som du ser for deg at du kan vokse i. Når man er i denne rollen er det vanskelig å alltid vite når man skal si ifra om ting som ikke er greit, eller vite hvordan du skal si til den eldre, anerkjente mannen at du ikke vil bli med ham på rommet for å diskutere videre, at du ikke liker at han holder deg på korsryggen. Du vil si ifra, men du er redd for konsekvensen, og du vil jo ikke være «hun som skaper problemer». Han trenger ikke å mene noe galt med det, intensjonen hans kan være å bare være hyggelig. Kanskje er det ment som en flørt fra hans side. Men, om det ikke er en arena hvor det er trygt å si ifra, så kommer heller ingen til å gjøre det.

Kommentar: «Ukulturen felte Giske»

Ikke unikt for Arbeiderpartiet

Drikkekulturen i bevegelsen har endret seg. Med mindre alkohol kommer kanskje dusten mindre frem, men dusten er der fortsatt, lenge før man begynner å drikke.

Derfor må vi ha en kultur der det er trygt å det det moro sammen, men også trygt å si ifra når noen oppfører seg på en ubehagelig måte. Personer med lederverv og ansvar må være sine roller bevisste. Det var Giske sitt ansvar, og der har han feilet.

Spørsmålet om det var for tidlig for Giske å stille til verv igjen vil jeg ikke uttale meg om, det viktige her er systemsvikten. En systemsvikt som ikke er unik for Arbeiderpartiet. Men en svikt vi også finner igjen i egen bevegelse. Jeg er stolt over å jobbe i et forbund som har innført gode varslingsrutiner, og gjør det vi kan for å sørge for at dette skal være et trygt sted for alle medlemmene våre å engasjere seg. For at varslingssystemet skal funke, er vi igjen avhengig av at våre tillitsvalgte der ute også skaper trygge arenaer for medlemmene våre. Det holder ikke å ha systemet hvis det ikke praktiseres i hele organisasjonen.

Ingen er tjent med en kultur der alle som egentlig skal være lagkamerater krangler over om vi skal score fra midtbane eller sidelinjen, og når lagkameraten er uenig så stikker vi av med ballen og skriker at lagkameraten er ei tøyte. Da blir det ingen mål, og kampen blåses av før man er kommet noen vei.

Vi må lage en organisasjonskultur for alle.

Aktuelt: Tallene som gir Støre hodebry: – Sjokkmåling, sier valgforsker