Roy Pedersen, leder, Nei til EU

Sist ute er ANB-redaktør Kjell Werner. Han fortviler over at Senterpartiet og andre vil ha omkamp om energibyrået ACER i en eventuell rødgrønn regjering etter valget. Dette utfordrer Arbeiderpartiet som sammen med MDG, sørget for å gi høyreregjeringa nødvendig ryggdekning for vedtaket i mars 2018. Partiet trosset LO samt protester fra over hundre AP-ordførere og blei nesten delt på midten. Fellesforbundets landsmøte vedtok senere å reversere tilslutningen til ACER.

Tre år seinere er saken på ingen måte lagt død. Gulrota som skulle sikre ro i egne rekker og opinionen, var åtte absolutte AP-forutsetninger for å tilslutte Norge EUs tredje energimarkedspakke. Status tre år etterpå er at bare et fåtall av dem er innfridd.

Enda trangere kår for nasjonal styring med strømmen blir det når EUs fjerde energipakke kommer susende inn gjennom EØS-systemet. Pakka er allerede vedtatt i EU.

Bakgrunn: «Stans videre tilpasning til Acer og EUs energiunion!»

På toppen av dette kommer at Høyesterett åpner for at det kan reises rettslig tvil om hvorvidt Stortingets avgivelse av suverenitet til EU-byrået ACER skjedde på en måte som er hjemlet i Grunnloven. Kjennelsen fra Høyesterett blir av Werner avfeid med at det er «en annen historie». Det er det selvfølgelig ikke. Dette handler om hvorvidt de folkevalgte skal ha nasjonal styring og kontroll over våre kraftressurser, eller ikke.

Dermed handler det også om styring av strømprisen til lys og varme i hus og heim og bruk av et naturgitt fortrinn for å beholde og skape industriarbeidsplasser, utvikling i distriktene og bidra til det grønne skiftet.

Er det en «overdreven frykt» at Norge blir presset til å bygge mange flere utenlandsforbindelser enn det er behov for, og dermed «importerer» et høyt europeisk prisnivå på strøm? Nei. NVEs kraftanalyser varsler 30 prosent økning i inneværende tiår. Dette skjer allerede med bygging av kabler som står på EUs liste over prioriterte prosjekter. Stortingsflertallet har stemt ned et forslag om å stryke Northconnect kabelen fra lista. EU vil ha størst mulig strømflyt i Europa til likest mulig pris. Det bety fortsatt voldsomme prissvingninger som følge av at strømmen kan flyte fritt.

Bakgrunn: Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU

Dessverre lå Norge i forkant av EU da Energiloven ble liberalisert i 1990. Nå må vi ikke la EU gjøre situasjonen enda verre og irreversibel. Uten EUs energipakker – og enda mer utenfor EØS – har Stortinget fremdeles mulighet til å rette opp skaden.

Ingen er motstandere av å bruke energi i fellesskap eller å utveksle strøm med våre naboer. Dette har pågått siden 1960-tallet til gjensidig nytte og hjelp. Den gang var den norske strømmen helt og fullt på offentlige hender, og grønnere enn i dag, siden elektroner med opprinnelse i tyske eller polske kullkraftverk ikke sirkulerte gjennom kraftlinjene.

Les også: Senterpartiet vil ha omkamp om Acer