Atle Sønsteli Johansen, leder for LOs juridiske avdeling

Dagens kjennelse i Rikslønnsnemnda kan gi de aktuelle lærere et årlig lønnsløft med 46.000 kroner og berører potensielt 50 prosent av lærere organisert i Skolenes Landsforbund.

Skolestreiken ble avsluttet 27. september i fjor ved at statsråden innkalte de tre lærerorganisasjonene og KS til sitt kontor og meddelte at Regjeringen ville gjøre bruk av tvungen lønnsnemnd.

Rikslønnsnemnda behandlet saken denne uken og i dag, 17. februar, falt kjennelsen som fastsetter Hovedtariffavtalen for Skolenes landsforbund sine medlemmer i KS-området.

Skolenes landsforbund (SL) fremmet tre hovedkrav for Rikslønnsnemnda.

SL vant frem med kravet om at yrkesfaglærere med ett ekstra fagbrev skal gis lønnsmessig uttelling.

Ett ekstra fagbrev vil heretter bli likestilt med annen 60 studiepoengs utdanning.

De to andre kravene, henholdsvis økning av garantilønnen for 16-års trinnet på ansiennitetsstigen og at alle tillegg skulle gis med virkning fra 1. mai 2022 ble avvist av nemnda.

De aller fleste tariffoppgjør ender uten bruk av Rikslønnsnemnda.

Rikslønnsnemnda trer bare sammen i de tilfellene der Stortinget vedtar lov om at arbeidskampen må opphøre, typisk på grunn av fare for liv og helse.

Rikslønnsnemndas oppgave er å avgjøre innholdet i tariffavtalen for inneværende tariffperiode.

På bakgrunn av skriftlige innlegg og nemndsmøte som likner på en ordinær hovedforhandling, fastsetter nemnda innholdet i tariffavtalen, denne gangen Hovedtariffavtalen mellom Skolenes landsforbund og KS for perioden 2022 – 2024.

I saker for Rikslønnsnemnda argumenterte arbeidsgiversiden med at nemnda nærmest skal innta en «postkasse-funksjon» og stemple arbeidsgivers siste tilbud som nytt innhold i tariffavtalen.

En slik funksjon er klart i strid med forutsetningene for Rikslønnsnemndas arbeid slik lovgiver og Arbeidsretten har definert rammene for Rikslønnsnemndas arbeid.

Arbeidsretten har forutsatt at Rikslønnsnemnda foretar en helhetsvurdering og også kan se hen til forhold utenfor den konkrete saken.

Like fullt er det svært sjelden at arbeidstakersiden får gjennomslag for noe krav, det har kun skjedd et par ganger siden Rikslønnsnemnda fikk den posisjonen de har i dag midt på 1970-tallet.

Sett hen til denne historikken, kan LO og Skolenes landsforbund si seg svært fornøyd med å få medhold i kravet om at ett ekstra fagbrev skal likestilles lønnsmessig med 60 studiepoeng.

Skolenes landsforbund argumenterte her tungt med at yrkesfagopplæringen krever stor grad av tverrfaglighet og relevant kompetanse.

Det var et paradoks, at en lærer på bilmekanikerlinja får lønnsmessig uttelling for 60 studiepoeng i eksempelvis grunnfag i gresk fra universitetet, men ikke fagbrev i elektro.

I klasserom hvor el-biler overtar er kunnskap om antikkens lærebøker lite relevant.

Rikslønnsnemnda skriver at nemnda har forståelse for kravet om at det trengs å øke garantilønnen for de med lengst ansiennitet. Dette kravet vil nok med fornyet styrke bli gjentatt av Skolenes landsforbund ved neste korsvei.

LO-advokat Lornts Nagelhus hadde saken for LO og Skolenes Landsforbund.

Utdanningsforbundet i Unio og Norsk Lektorlag i Akademikerne fikk ikke gjennomslag for noen av sine krav i Rikslønnsnemnda.

Denne artikkelen ble først publisert på LO-advokatenes Facebook-side.