Mímir Kristjánsson. Lokalpolitiker for Rødt i Stavanger

Disse var utformet for å sikre at oljeeventyret ikke gjorde Norge til en ensretta råvarenasjon, men at olja faktisk bidro til verdiskapning i leverandørindustrien. Politikerne som den gang satt på Stortinget, hadde klare visjoner om hva som var best for hele landet i møte med den nye rikdommen under havbunnen. Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten.

Denne oppskriften er så populær at vi i dag lærer barna våre opp i oljebudene på skolen, de pryder veggene på Oljemuseet i Stavanger og vi reiser rundt i verden for å fortelle andre land om dem. Det er derfor merkelig at disse budene ikke er utvidet til å gjelde andre naturressurser. Fjell, skog og fisk privatiseres over en lav sko og selges til høystbydende i inn- og utland. Fisken og strømmen skal helst sendes ubehandla til utlandet. Vindturbinene ble alle produsert i utlandet, selv om de skulle rasere norsk natur. Hva er det som har skjedd?

Oljebudene la til grunn at Norge skulle utvikles over hele fjøla. Punkt 3 sier tydelig at det skal utvikles nye næringer tilhørende petroleumsindustrien. Punkt 6 slår fast at produksjonen skulle ilandføres i Norge. Punkt 7 forutsetter statlig involvering og punkt 8 slo fast at vi skulle opprette et statlig oljeselskap for å ivareta befolkningens interesser. Uten disse visjonene og retningslinjene er det ikke godt å si om Norge hadde lignet mer på Venezuela eller Kuwait i dag. Det som derimot hadde skjedd er at vi ikke hadde skapt den felles rikdommen vi har i dag.

Mye lest: IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

Hvorfor er det da så fjernt for dagens regjering å anvende denne suksessoppskriften i møte med mineralfunnene på Helleland sør i Rogaland? Hvorfor kan vi ikke innføre grunnrentebeskatning av oppdrettsnæringen, eller stille krav til at fisken som fiskes i Norge skal leveres på mottak langs kysten for videre foredling? Og strømmen, hvorfor skal den plutselig sendes ut av landet fremfor å brukes i prosessindustrien? I stedet for å sikre oss nasjonal kontroll over videreforedlinga av kraften, har næringsminister Iselin Nybø godtatt at Hydro selger ut sine valseverk på Karmøy og i Holmestrand til et amerikansk oppkjøpsfond.

Denne skaper debatt: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke

Det er på tide med et skifte i måten vi forvalter våre felles verdier på. Vi kan ikke lengre sitte på gjerdet å se på mens enkeltpersoner og investeringsfond beriker seg selv gjennom vårt felles eie. Derfor trengs det nye bud for forvaltning av dagens og framtidas naturressurser.

1. Nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet som benytter seg av fellesskapets naturressurser. Vi må sikre demokratisk kontroll over fellesskapets ressurser. Det går ikke lengre at fjell, skog og hav selges bort. Det trengs kontroll både på Stortinget og i kommunene, slik at vanlige folk har blir hørt.

2. Det skal opprettes statlige foretak innen næringer som mineraler, oppdrett, skog og kraft for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser her hjemme. Det er essensielt at det også innenfor nye næringer opprettes statlige selskaper for å sikre at arbeidsplassene skapes her hjemme. Dette er med på å skape trygge og forutsigbare jobber for folk i hele landet, samtidig som vi kan sikre en utvinning og foredling som ikke er på kollisjonskurs med naturen og klimaet.

3. Det skal utvikles nye næringer rundt naturressursene. En av genistrekene fra oljeeventyret var at vi bygget ut leverandørindustrien her hjemme. Fremfor at plattformene skulle bygges og ferdigstilles i utlandet, kastet de gamle skipsverftene seg rundt og ble verdensledende innen plattformkonstruksjoner. Dette må vi også gjøre i møte med framtidas naturressurser. Vi må bygget opp og videreutvikle industrien rundt produksjonen av merder til oppdrett og teknologi for utvinning av mineraler. Samtidig må vi videreutvikle de næringene som allerede eksisterer i prosessindustrien som produksjon fiskefôr, aluminium og andre komponenter som er sentrale i forvaltningen av naturressurser.

4. Naturressursene skal i all hovedsak foredles i Norge. Fisken fra både havet og oppdrettsanleggene må videreforedles her hjemme for å skape arbeidsplasser langs kysten. Mineralfunn på Helleland og andre steder i landet må brukes inn i batterifabrikker og lignende her hjemme. Krafta vi produserer må brukes inn i prosessindustrien, ikke sendes til Europa på billigsalg. Det er de foredla produktene vi tjener penger på. Det er disse som skaper flest arbeidsplasser.

Mye delt: Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen. Det bare skada meg mer

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse. Et nytt flertall på Stortinget må sporenstreks sette i gang arbeidet for å utforme en helhetlig plan for hvordan vi kan utnytte naturressursene til det beste for fellesskapet. Ingen av disse nye næringene vil alene kunne erstatte oljå, men det er allikevel et sted å starte. Det som er sikkert er at med dagens politikk vil naturressursene komme fåtallet til gode. Det kan vi ikke lengre akseptere.