Tommy Fredriksen

Psykiske belastningsskader rammer ansatte i kriminalomsorgen i et betydelig omfang. Det viser en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som ble offentliggjort i september.

Helseskadene kan knyttes til underbemanning og en belastende arbeidshverdag preget av vold og trusler over tid. For å endre situasjonen vil det være avgjørende å sette inn tiltak for ressursøkning og bærekraftig bemanning.

Millionsatsing

I 2022 ble bevilgningen til kriminalomsorgen økt med 50 millioner kroner. Det ga en helårseffekt på 100 millioner kroner i 2023. Målet har vært å sikre økt bemanning og bedre soningsinnhold i kriminalomsorgen.

I tillegg ble det i flere runder budsjettert til sammen ytterligere 70 millioner kroner i 2023. Meningen var å øke grunnbemanningen og redusere bruken av isolasjon. I revidert nasjonalbudsjett kom ytterligere 30 millioner kroner som er gitt varig virkning. For 2024 gjelder en total ekstrabevilgning på 120 millioner kroner.

Spørsmålet som kan stilles er om kriminalomsorgen benytter pengene til bemanning eller ikke.

Arbeidsforholdene ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, illustrerer tingenes tilstand med underbemanning og vanskelige arbeidsforhold.

Kilde: vara SHVO Kriminalomsorgen region øst

Kriminalomsorgen

Eidsberg er et høysikkerhetsfengsel for menn med kapasitet på 102 innsatte. Fengselet har et såkalt stjernebygg med åtte boenheter i to av de tre øverste etasjene samt portvakt, hovedvakt, skole, arbeidsdrift, kjøkken, sikkerhetsceller, to luftegårder og mottaksavdeling i det gamle fengselsbygget fra 1860.

Eidsberg var det første «modul 2015-fengselet», åpnet i april 2017. Ansatte ble overført fra Botsfengselet i Oslo, da dette ble nedlagt i 2017.

Grunnbemanningen i vakta var 75. Døgnrytmeplanen fordelte seg på 25 fengselsbetjenter pluss to operative førstebetjenter til å drifte formiddag, ettermiddag og helg. Men fengselet rakk aldri å «sette seg» og har siden vært i omstilling.

Fra første stund fikk Eidsberg problemer med å balansere aktiviteter, oppgaver og gjøremål med bemanning. Feilslåtte strategier om å ikke tilsette betjenter etter endt pliktår for å spare penger, førte til at overtid og brudd på arbeidsmiljøloven gikk i taket.

Slitasjen på ansatte var der allerede da fengslet skulle avlaste ungdomsenhetene i både øst og vest. Dårlige arbeidsforhold og vanskelige ungdommer forverret alt. Eidsberg fikk både ungdomsteam og aktiviseringsteam, og ting skulle bli bra. Det ble verre.

Svar på denne kronikken: Upresist av nestleder i NFF

Utagering

Paradokset med Eidsberg var at aktiviseringsteamet og ungdomsteamet som skulle avlaste vakta, isteden ble belastende for vakta. Det skjedde siden betjentene ble rekruttert fra vakta til teamene, og det ble for få igjen i vakta. Med manko i vakta, kunne ikke teamene ha aktiviteten de skulle, fordi det var for få betjenter igjen i vakta til å sørge for sikkerheten til teamene. For få betjenter betyr flere frustrerte og utagerende innsatte.

Problemet i Eidsberg var ikke at betjenter gikk fra vakta til teamene. Problemet er at Eidsberg ikke fikk rekruttert nye.

Når ufaglærte ble tilkalt, gjorde det ofte situasjonen for de faste enda mer belastende, fordi de da også måtte passe på uerfarne og ofte unge mennesker uten særlig livserfaring. De varer sjelden lenge i et så ekstremt miljø som på Eidsberg.

Benyttet førstebetjentene overtid eller tilkalte vikarer for å forsøke å få det til å gå rundt, måtte de forsvare sine disposisjoner.

De faste som er igjen har som Rambøll-rapporten påpeker dårlige odds. Fengselsbetjenter står fram og forteller om belastningene med å tjenestegjøre på Eidsberg. Grunnen er at ingenting er forbedret. Forholdene er tvert om forverret. Det skyldes etatens spareplan.

Underbemanning, vold, trusler og sykefravær

Med KDIs spareplan og 16 ledige turnuslinjer i grunnbemanningen, ble en minstebemanning på 20 pluss to etablert. Det er det minste antallet betjenter fengselet må ha for å kunne gjennomføre alle oppgaver, gjøremål og aktiviteter i døgnrytmeplanen.

På bestilling fra KDI og regionen, ble en reduksjonsplan helt ned til ti pluss to iverksatt august 2023. Til tross for mange ledige turnuslinjer ble det kuttet i bruken av både overtid og vikarer. Det var ikke planen i seg selv som var problemet. Den bidro til forutsigbarhet og åpenhet. Problemet var å kutte bemanning på en fra før kritisk lav bemanning. 

Det som tidligere skjedde kun ved akutte situasjoner, ble hverdagen. Fellesskap utgikk og måtte gå på omgang slik at innsatte ble værende innelåst på cella annenhver dag.

Innstilte fremstillinger, tannlegetimer og andre behov ble erstattet av selvskading, sikkerhetscelle og dårlig atmosfære. Ingen ansatte hadde tid til å prate med de innsatte.

En av fem ble sykmeldt

Vold og trusler gikk rett i taket. Sykefraværet gikk rett i taket. I august var sykefraværet 10,61 prosent, september 15,48 prosent, oktober 20,11, november 22,59 prosent, desember 21,38 prosent. Én avdeling hadde over 29 prosent sykefravær.

Ansatte fortalte at de på vei til jobb måtte stoppe bilen for å kaste opp. Førstebetjentene sluttet å fortelle hvor mange som var på jobb, da de var redde betjentene skulle snu og kjøre hjem. Ting kunne ikke bli verre, men det ble det.

Regionen tok grep, og åtte innsatte ble tvangsflyttet til Åna fengsel for at ansatte skulle få pusterom. Problemet var at mottakerenhet ikke kunne overta innsatte med ekstra problematikk. De som ble plukket ut ville dessuten ikke dra siden de var etablert i Eidsberg fengsel. De var samtidig de stabiliserende innsatte Eidsberg var avhengige av.

Til illustrasjon lovet en innsatt å ta de to første som kom inn på sin celle, men sa han godt kunne gi de en klem først da han var klar over at det ikke var betjentenes feil. Så smalt det. Én fikk hjerteinfarkt, én ble suicidal og én havnet i sikkerhetscella. Resten var frustrerte og sinte.

Status quo

Innsparing fører til underbemanning, som fører til mindre tid ute av cella, som fører til frustrasjon og utagering, som fører til vold og trusler, som fører til fysiske og psykiske belastningsskader, som fører til sykefravær. Det igjen fører til lavere bemanning, som igjen fører til enda mer aggressive innsatte, som gjør at vold og trusler eskalerer.

Likevel fikk Eidsberg kritikk for å ha for dyr bemanning og for å ha innsatte for mye innelåst på cella. Lenger har ikke kriminalomsorgen kommet, selv etter all bevisstgjøringen om sammenhengen mellom underbemanning og psykiske belastningsskader.

Det er en oppfatning om at det kun er en politisk ressursøkning som kan bidra til oppbemanning. Det er dessverre ikke riktig. Friske midler går fremdeles ikke til bemanning.