ENDRINGER OGSÅ I NORGE: Vår største isbre, Nigardsbreen, krymper mer og mer.
COLOURBOX.COM
Partiene og klimakrisen: «Viljen er til stede over hele linjen, men når det kommer til konkrete tiltak skorter det»
Vi trenger politikere som i enda større grad leder an i klimaarbeidet. Det bør mye av høstens valgkamp dreie seg om, skriver kommentator Stein Sneve.
kommentator i ANB
Svein Tofteng
Varselet om ny varmerekord i Norge viste seg å være falskt. Målestasjonens plassering gjør at målingen ikke er presis nok, og dermed beholder Nesbyen sin rekord fra 1970 med 35,6 grader. Det er likevel ingen tvil om at den siste uken har vært rekordvarm mange steder i Norge, ikke minst er det satt flere rekorder nordover i landet. Det er likevel andre deler av Europa som virkelig har fått merke varmen denne gang. Flere varmebølger den siste tiden i land som Frankrike og Belgia har skapt rekordmålinger. Det rammer både landbruk og befolkning hardt, og etter lignende varmeperioder tidligere ble det registrert tusenvis av dødsfall, særlig blant eldre og svake mennesker. Så dødelig er ikke den norske varmen, men vi skal ikke mer enn ett år tilbake før norsk landbruk ble ekstremt hardt rammet av tørke.
Utsettelsesministeriet Norge: «Er det noen som styrer dette landet?»
Vær er ikke klima, og man skal være forsiktig med å tilskrive enkeltstående værfenomener klimaendringer. For eksempel overlever varmerekorden fra 1970, og det har forekommet varme somre her i landet i andre år også. Men ser vi på den langsiktige trenden er konklusjonen klar; klimaet endres og det vil gi flere varme og tørre somre. Dette er ikke primært et problem for Norge, mange steder her i landet tåler godt litt varmere vær, men over store deler av vår klode vil klimaendringene i økende grad ta liv og ødelegge livsgrunnlag.
ph
Det betyr ikke at folk skal ha dårlig samvittighet over å nyte sommerværet. Men når man kommer inn fra stranda eller verandaen kan det være på sin plass med litt ettertenksomhet. Selv om klimaforandringene ikke rammer oss hardest, har også vi et ansvar. Både for våre egen atferd og for det som skjer politisk. Vi er på vei inn i en valgkamp der lite tyder på at klima blir den store saken for flertallet av partiene. Viljen er til stede over hele linjen, men når det kommer til konkrete tiltak skorter det på en rekke områder. Det endres neppe før velgerne i større grad belønner de som gjør noe som monner.
Nå er den verste varmen i ferd med å gi seg. Noen vil puste lettet ut, andre vil savne den. Men vær ikke redd; varmen kommer tilbake. Om ikke før neste sommer. Da får vi antakelig den samme diskusjonen. Men debatten må gå uavhengig av været, for vær og klima er som sagt ikke det samme. Det er derfor heller ikke slik at vi kan avblåse klimakrisen om vi skulle få noen kaldere somre. For over tid er utviklingen klar; jorda blir stadig varmere. Og det er ikke slik at alt håp er ute, det er fremdeles mye vi kan gjøre for å snu utviklingen. Men da trenger vi politikere som i enda større grad leder an i klimaarbeidet. Det bør mye av høstens valgkamp dreie seg om.
