Kommentar
Politikere må lære fjellvett
Gasskraftverket på Melkøya slipper årlig ut 850.000 tonn CO2.
Leif Martin Kirknes
Saken oppsummert
Det er ingen skam å snu, men man må vende i tide.
kjell.werner@anb.no
Senterpartiet tar omkamp på elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest.
Sp stiller seg ikke lenger bak Støre-regjeringens vedtak i august 2023, og da kan det fort bli flertall på Stortinget for å stoppe elektrifiseringen. Men forslagene fra partiene som er imot planene spriker i alle retninger.
Det er en kjent sak at Senterpartiet strittet imot, men bøyde seg for Arbeiderpartiet da Melkøya-vedtaket ble fattet. Men nå er jo Sp ikke lenger med i regjeringen og føler seg derfor fri til å snu på flisa.
Statsminister Jonas Gahr Støre karakteriserer det som «dypt uansvarlig» dersom Stortinget stopper elektrifiseringen.
Melkøya-anlegget tar imot gass fra Snøhvit-feltet og gjør den om til flytende nedkjølt gass. Anlegget drives i dag med strøm fra et gasskraftverk, men nå jobbes det med å forsyne anlegget med strøm fra land.
Protestene er sterke. Mange frykter at det blir mangel på strøm til andre formål i fylket, noe som igjen kan føre til dyrere strøm for både husholdninger og bedrifter.
Gasskraftverket på Melkøya slipper årlig ut 850.000 tonn CO2. Disse utslippene forsvinner dersom anlegget i stedet blir drevet med fornybar elektrisitet. I tillegg vil elektrifiseringen bidra til å forlenge levetiden på Snøhvit-feltet.
Dette handler også om mange hundre arbeidsplasser, både på selve anlegget og i anleggsperioden for det nye som skal bygges.
Nå er det i realiteten bare Høyre og Arbeiderpartiet som forsvarer elektrifiseringen, og disse partiene har 84 mandater på Stortinget. Det er én for lite til å sikre flertall.
Men så har vi som nevnt det faktum at forslagene fra de øvrige partiene spriker som en bør med staur. Statsminister Jonas Gahr Støre bør legge sin tyngde inn i saken. Hva med å stille et kabinettsspørsmål? True med å gå av.
Alternativet for flere partier er å pålegge Equinor å bygge et nytt gasskraftverk med CO2-rensing. Dette har en prislapp på mellom 40 og 45 milliarder kroner. Denne kjemperegningen må i tilfelle staten ha. Altså vi skattebetalere. Et annet alternativ er å la dagens gasskraftverk putre og gå, med de konsekvenser det har for klimaet på kloden.
Utfordringen er et prosessen har gått så langt at det er nærmest umulig å stoppe opp. Equinor har allerede gjennomført 30 prosent av arbeidene og hittil brukt fem milliarder kroner på prosjektet. Den reelle kostnaden er mye høyere, for det er inngått kontrakter på nær åtte milliarder. Prislappen for hele prosjektet er på over 13 milliarder kroner.
I forslaget fra Senterpartiet pekes det på at situasjonen har endret seg vesentlig siden 2023. Et viktig premiss for regjeringens beslutning den gang var at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal øke minst like mye som det økte strømforbruket ved Melkøya-anlegget.
«Dette synes ikke lenger realistisk», mener Sp-representantene på Stortinget. Partiet foreslår derfor at dagens gasskraftverk på Melkøya skal fortsette å gå på ubestemt tid.
Senterpartiet har åpenbart et poeng. Kraftsituasjonen i Finnmark et anstrengt, og det tar tid å få på plass mer kraft.
Men noen ganger må man akseptere at spist er spist. Politikere må ta ansvar for det som er politisk bestemt når veien tilbake er mer enn dobbelt så lang. Dette synes nå å være tilfelle på Melkøya. Alle kluter må derfor settes til for å skaffe mer kraft i Finnmark.
Politikere flest må lære seg fjellvett. «Vend i tide, det er ingen skam å snu» heter fjellvettregel nummer åtte. Denne gangen går beskjeden til Senterpartiets stortingsgruppe.
Og for å gjøre det enda klarere vrir jeg på setningen: Det er ingen skam å snu, men man må vende i tide.
