Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Den svenske regjeringen står i en politisk spagat som det er vanskelig å komme ut av. Regjeringens borgerlige venner drar i en retning. På den annen side er svensk LO i harnisk. Ansettelsestryggheten er satt i spill. Prinsippet om å følge ansiennitet ved oppsigelser skal nemlig kunne fravikes. Det foreslås i en utredning som regjeringen har bestilt. Konflikten kan ende i regjeringskrise.

Bakgrunnen er det faktum at sosialdemokraten Stefan Löfven leder en mindretallsregjering som er avhengig av et borgerlig flertall i Riksdagen. Regjeringen til Socialdemokraterna og Miljöpartiet lever i realiteten på Centerpartiets og Liberalernas nåde. Prisen for dette er blant annet at loven om ansettelsestrygghet skal liberaliseres. Denne loven sikrer i dag at den siste ansatte skal først ut ved nedbemanninger. Men nå foreslås det flere unntak fra denne regelen, i arbeidsgivernes favør.

Følg oss på Facebook

LO-leder Karl-Petter Thorwaldsen er på krigsstien. Han vil ikke akseptere en lovendring som svekker LO-medlemmenes ansettelsestrygghet. Spørsmålet er så hva regjeringen vil, eller kan, gjøre for å løse denne floken. Regjeringen kan velge å støtte LO. Men da får Löfven Centern og Liberalerna på nakken. Det er vanskelig å se hvor et kompromiss skulle ligge.

På den annen side må Vänsterpartiet ta stilling til om partiet vil felle regjeringen dersom den foreslår å liberalisere den aktuelle loven. Vänsterns folk føler seg satt på sidelinjen politisk, men det har også en pris eventuelt å sette inn en borgerlig regjering. Samtidig koster det politisk for Socialdemokraterna å komme på kant med LO. Ekstra pikant blir det at både statsministeren og arbeidsministeren har fortid i fagbevegelsen.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

For å gjøre bildet komplett må vi ta med at det er en spesiell forhistorie til at Stefan Löfven ble statsminister. Årsaken er at innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna (SD) har vokst og kom på vippen i Riksdagen. De tradisjonelle partiene isolerte SD politisk og laget en konstruksjon der de kunne holde unna makt. Det hører med til historien at den svenske regjeringen – i motsetning til det som er tilfellet i Norge – ikke trenger å ha flertall for statsbudsjettet i Riksdagen. I Sverige er det nok å ha flest stemmer for budsjettene.

Det er på denne bakgrunn vi må forstå situasjonen i svensk politikk. Ingen av de andre partiene ville ta i SD, ikke engang med ildtang. Men så kom det nye og mer samarbeidsvillige toner fra Moderaterna og Kristdemokraterna. Dermed sprakk alliansen av fire borgerlige partier. Og så klarte Löfven å lokke Centern og Liberalerna over som støttepartier. Stefan Löfven har derfor måttet godta mye borgerlig politikk. Nå ser det ut til å koste mer enn det smaker.