Debatt
«Prisene stiger dobbelt så raskt som lønningene – tariffmakt er forhandlingsmakt»
Vi vet at de økonomiske konsekvensene etter korona kommer til å gi ringvirkninger i lang tid framover – så om ikke før, så er tiden for å organisere seg her akkurat nå, argumenterer Annette Rud i Hedmark Handel og Kontor.
Privat
Skal arbeidstakernes forhandlere ha gjennomslagskraft i lønnsoppgjøret må folk organisere seg.
Om noen få uker har vi vært i en pandemi i to år, en pandemi som skulle sette folk flest på en prøvelse både privat og i arbeidslivet. Vi har i snart to år ikke kunne ferdes, omgås eller bevege oss slik vi normalt er vant til. Vi har vært ilagt sosiale restriksjoner, noen av oss har vært ilagt hjemmekontor – som har gjort at mange kanskje ikke har sett mennesker på flere dager. Vi har butikker og bedrifter som har måtte permittere ansatte – og støtteordninger som har tatt toppene av utfordringene, men for alle har de dessverre ikke vært gode nok.
Det er ingen tvil om at pandemien i seg selv har vært en fysisk, men ikke minst en psykisk belastning for mange. Samtidig som mange er økonomisk belastet av pandemien, så øker prisene. I løpet av 12 måneder i 2021 har prisene økt hele 5,3 prosent ifølge SSB. I tillegg så skal vi oppleve tidenes mest ekstreme strømpriser i Norges historie. Fra desember 20 til desember 2021 så vi en prisøkning på hele 563 prosent. Til tross for støtteordninger her også, så dekker disse bare toppene – og er fremdeles en direkte inngripen i normale folks økonomi. Vi ser også en tid hvor vi har sett priser over 20 kroner på pumpene på bensinstasjonene. Vi kan også vente en renteøkning, og at konsumprisindeksen vil øke opp mot 2 prosent også i år.
Lønnsforhandlingene våren 2021 ga ikke de store resultatene, og det har aldri vært større lønnsnedgang siden 2. verdenskrig. I år er det hovedoppgjør – og det skriker etter gode lønnsforhandlinger og lønnsøkninger. Vi må jobbe for bedre lønninger og kjøpekraft for normale arbeidsfolk. Våre medlemmer i Handel og Kontor er gjerne av yrkesgrupper som er lavt lønnet, og med en andel som mangler tariffavtale. Vi må også rette fokus på tariffmakt, og stå samlet for en union. Tariffmakt er forhandlingsmakt.
Arbeidsfolk ønsker at forhandlingene rundt hovedoppgjøret skal ha gode gjennomslag, men da må alle ha forståelse for viktigheten ved å organisere seg, og kjenne til viktigheten av at forhandlerne rundt bordet skal kunne ha makt bak kravene som fremmes, og kunne ta ut ansatte i streik ved en konflikt. Her må de tillitsvalgte og plasstillitsvalgte fra nå og utover våren gjøre en innsats for å synes og belyse om nettopp dette. Det må settes fokus på viktigheten av å være organisert, dersom man ønsker gode forhandlinger i gode lønns- og arbeidsvilkår. Når organisasjonsgraden er lav, gjør vi jobben for forhandlingsfolkene vanskeligere. Vi vet at de økonomiske konsekvensene etter korona kommer til å gi ringvirkninger i lang tid framover – så om ikke før, så er tiden for å organisere seg her akkurat nå!
Vi bør anta at forhandlingene i hovedoppgjøret blir tøffe, og vi bør forvente at det i noen tilfeller vil ende med streik. Det er da med en stor oppfordring at vår egen organisasjon støtter opp under de berørte i alle tilfeller, også hos våre kamerater i LO-familien. Vi må vise at det er makt bak det å være organisert, og at man i fellesskap har større handlingskraft.
Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker