Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Statens oppkjøp av den gigantiske eiendommen Meraker Brug ble gjenstand for parlamentarisk gransking tirsdag. Store deler av opposisjonen rettet kritikk, men regjeringen fikk ryggdekning fra et bredt flertall på venstresiden i Stortinget.

19. oktober 2022 ble privateide Meraker Brug AS kjøpt opp av Statskog for 2,65 milliarder kroner.

Ap/Sp-regjeringen hadde da gitt klarsignal for å sikre et landareal på 1,2 millioner mål, som ligger i flere kommuner i Trøndelag. Her er det blant annet 230.000 mål med dyrkbar skog.

Stolt inviterte statsminister Jonas Gahr Støre og daværende landbruksminister Sandra Borch til pressekonferanse på Meråker for å presentere gladnyheten om at den kjempestore eiendommen nå var sikret på fellesskapets hender. Borch poengterte at regjeringens frykt var at Meraker Brug skulle havne på utenlandske hender.

Politikere fra en rekke partier jublet, men det var også kritiske røster.

«Dette er en vanvittig prioritering av regjeringen», tordnet Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad. «Det er veldig spesielt å snakke om hvor stramt budsjettet er, men likevel bruke 2,6 milliarder på å kjøpe skog, særlig når det å eie skog ikke er en hovedoppgave for staten», sa Høyres Tina Bru.

Det er på sin plass å minne om forhistorien, for kritikken mot regjeringen har forsterket seg jo mer kontrollkomiteen på Stortinget, godt hjulpet av Dagens Næringsliv, har gått ned i saken. Og tirsdag ble det satt punktum for Stortingets del.

Kritikken av regjeringen går på tre forhold: For høy pris, feil budsjettering og mangelfull informasjon til Stortinget.

Men la det være sagt med en gang: Det var fornuftig av regjeringen å sørge for at Meraker Brug ikke havnet på utenlandske hender. Dette handler blant annet om å sørge for allmenhetens tilgang til jakt og fiske i et kjempestort landområde.

På den annen side ser det ut til å ha gått litt for fort i svingene høsten 2020. Om prisen var for høy, er det vanskelig å etterprøve, i hvert fall når vi ser bort fra etterpåklokskapen. Men måten kjøpet ble finansiert på, er det gode grunner til å være kritisk til. Regjeringen hentet nemlig pengene «under streken» i statsbudsjettet.

Slik ble pengene hentet rett ut av Oljefondet, som et slags lån på en investering.

Dermed slapp de rødgrønne politikerne å kutte tilsvarende på andre steder i et ellers stramt statsbudsjett. Det var heller ikke aktuelt å øke skattene. Derfor ble det for fristende å jukse til seg litt ekstra fra Oljefondet, og derigjennom lure seg unna den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Opposisjonen i denne saken viser til at Meraker Brug AS har hatt et årlig overskudd på rundt fire millioner kroner siden 1998.

Dersom staten gjør det like godt som eier, vil kjøpesummen på 2,65 milliarder bare gi 0,15 prosent avkastning. Det er innenfor regelverket å foreta statlige investeringer «under streken» dersom dette gir like god avkastning som Oljefondet, altså rundt tre prosent.

Men det er stor forskjell på 3,0 og 0,15 prosent. Her er vi ved saken kjerne. Regjeringen gikk over den moralske streken da Meraker ble finansiert «under streken».

Selv om Finansdepartementets ekspertise formelt ga klarsignal til å kjøpe Meraker med penger slik det ble gjort, burde regjeringen brukt sunt bondevett og finansiert på ordinær måte.

Da hadde regjeringens oppkjøp av dette landområdet ha blitt en skinnende politisk medalje.