Kjell Werner

Og det blir mest sannsynlig et nytt påslag før jul.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache la torsdag fram en prognose som tilsier at styringsrenta blir liggende rundt 4,5 prosent neste år. Det vil i tilfelle innebære at vanlig boliglånsrente på om lag 5,7 prosent.

Vi øyner rentetoppen rett rundt hjørnet, men det ser samtidig ut til at det vil ta et års tid før rentepila bikker nedover.

Høyere rente går naturlig nok hardest ut over dem som sitter med store lån.

Men jeg tør minne om at vi lenge har vært bortskjemte med unormalt lave renter. Styringsrente på null var et tegn på økonomi ut av balanse.

Nå har pendelen svingt litt for mye den andre veien. Det er håp om mer normale tider om ett år eller to. Men «gratislån» etter skatt er det heldigvis slutt på.

Prisstigningen her til lands er ifølge Statistisk sentralbyrå på 4,8 prosent.

Det er noe lavere enn det Norges Bank anslo ved forrige korsvei. Til sammenlikning var inflasjonen i mai på 6,7 prosent. Kronekursen har også styrket seg noe.

Vi ser altså tegn til at Norges Banks rentepolitikk virker, men det tar lengre tid enn først ventet. Sentralbanken må derfor ta litt hardere i for å få presset prisstigningen ned.

Stortinget og regjeringen har gitt Norges Bank et klart mandat.

Målet er å styre mot en prisvekst på nær to prosent. Dit er det som vi skjønner en lang vei å gå. Og her er det flere faktorer som sentralbanksjefen og hennes økonomer må veie opp mot hverandre.

Pengepolitikken skal nemlig også bidra til at flest mulig er i jobb og at Norge over tid har en stabil økonomisk utvikling. Arbeidsledigheten vil ventelig øke noe, men fra et behagelig lavt nivå.

Det er spesielt bekymringsfullt at ledigheten øker innen bygg- og anleggsbransjen.

Antallet varsler om permitteringer i byggenæringen øker dramatisk. Fellesforbundet (LO) og Byggenæringens landsforening (NHO) ber derfor om at maksimal permitteringsperiode økes til 52 og at arbeidsgivers lønnsplikt reduseres.

Regjeringen bør si ja til dette for å hjelpe bransjen over kneika. Om et års tid er det trolig lysere tider. Alternativet er at kvalifisert arbeidskraft forsvinner ut døra, og at det vil ta lang tid å bygge opp igjen denne kompetansen.

Norges Bank har en uavhengig rolle i rentesettingen.

Finansministeren skal derfor holde fingrene av fatet. Politikernes jobb er å styre gjennom statsbudsjettene. Forslaget til 2024-budsjett legges fram 6. oktober. Det må bli så stramt at det ikke bidrar til at Norges Bank må sette opp renta mer enn det som nå synes å være nødvendig.

Den norske modellen for lønnsdannelse virker også positivt i så måte. Derfor må vi holde fast på at den konkurranseutsatte industriens lønnsevne legges til grunn som en norm for alle.

Hovedoppgaven for både Norges Bank og regjeringen er å få bukt med prisstigningen.

Renta og budsjettet gjør jobben. Så langt ser det ut til at de som styrer har funnet det rette balansepunktet. Det må gjøre litt vondt før det blir bedre.

Alternativet er at det blir svært vondt over lang tid.