Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenta fra 2,75 til 3,0 prosent.

Det var som spådd og anbefalt av en rekke samfunnsøkonomer.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache signaliserte også at renta sannsynligvis blir satt ytterligere opp i mai, og at den vil være på rundt 3,5 prosent til sommeren.

Det store spørsmålet er om vi ender på 3,75 før pilene peker nedover igjen. Prognosen innebærer i praksis ei boliglånsrente på rundt fem prosent.

Bakteppet er den høye prisstigningen i Norge og ikke minst ellers i verden. Det gir en ekstra hodepine hos sentralbanksjefen at den norske krona er så svak.

Ida Wolden Bache skylder også på en høyere lønnsvekst enn tidligere anslått. Dette er et viktig signal foran lønnsoppgjøret, som starter mandag.

En samlet fagbevegelse, med LO i spissen, krever økt kjøpekraft.

Det vil måtte innebære at lønningene stiger mer enn prisene, som er anslått til å øke med 4,9 prosent.

I så måte er det ekstra interessant å merke seg at Norges Bank spår en årslønnsvekst i 2023 på 5,1 prosent. Arbeidsledigheten vil øke noe, men fra et lavt nivå.

Norges Bank har oppjustert den såkalte rentebanen. Vi kommer til å nå toppen senere og den blir høyere enn signalisert i den forrige pengepolitiske rapporten.

Sentralbankens hovedoppgave i dagens situasjon er å bruke rentevåpenet for å dempe prisveksten.

Inflasjonen var 6,3 prosent i februar, målt mot samme måned året før. Norges Banks mål er en prisvekst på rundt 2 prosent.

De fleste av de toneangivende samfunnsøkonomene støtter opp om Norges Banks vurderinger, men det finnes unntak.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er blant dem. Han mener at styringsrenta ikke burde ha blitt satt opp nå.

Bjørnstad begrunner dette med at Norge i all hovedsak er utsatt for importert inflasjon. «Økt rente skaper flere problemer enn løsninger», sier han.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache understreker at det er stor usikkerhet om det økonomiske utviklingen.

Det samme gjelder hvordan uroen i finansmarkedene vil slå ut. Det er også usikkert hvor mye Ola og Kari vil stramme inn på forbruket i tiden framover.

Vi har heller ikke sett den fulle effekten av renteøkningene vi har bak oss. Derfor er det ikke så lett å finne det rette balansepunktet. Norges Bank synes å ha lagt seg på en gyllen middelvei.

Men sentralbanken opererer ikke i et vakuum. Regjeringen og Norges Bank må spille på lag, altså utfylle hverandre i den økonomiske politikken.

Derfor blir det viktig hva regjeringen gjør når årets statsbudsjett skal revideres før sommeren.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har lovet å rette opp feilskjæret fra i fjor høst.

Anslagene for prisvekst skal justeres opp og bli så reelle som mulig. Derfor må de komme tilleggsbevilgninger som tetter dette gapet slik at aktivitetsnivået i offentlig sektor blir som forutsatt.

Men budsjettet må fortsatt være stramt nok til å unngå at rentenivået øker mer enn strengt tatt nødvendig.

Norges Bank sitter med riset bak speilet.