Kjell Werner

Anette Trettebergstuens avgang som statsråd får et parlamentarisk etterspill. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er på saken.

Trettebergstuens brudd på habilitetsreglene kan dermed få konsekvenser. Riksrett er en tenkelig utgang på saken, men neppe særlig realistisk. Alternativt kan politiet måtte vurdere om det er gjort noe straffbart.

Anette Trettebergstuen (Ap) måtte gå av som kultur- og likestillingsminister for snart tre uker siden.

Bakgrunnen var at hun hadde utnevnt to nære venner til betalte verv mens en tredje venn ble foreslått til et verv. Statsråden var inhabil til å behandle disse sakene. Spørsmålet er om de klare bruddene på habilitetsreglene bare var en politisk handling eller det også var et klart lovbrudd.

Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen har sendt et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken. Her argumenterer han for at Trettebergstuen bør straffeforfølges, enten langs et vanlig sivilt spor eller ved konstitusjonell riksrett.

En statsråd er konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget, men samtidig er han eller hun øverste leder i et departement.

Riksretten er en særdomstol hjemlet i Grunnloven. Riksretten skal dømme i saker reist mot statsråder, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter for brudd på konstitusjonelle plikter begått under utøvelse av slike embeter.

Det har vært reist åtte riksrettssaker i Norge siden 1814, alle rettet mot statsråder. Den største saken var mot regjeringen Selmer i 1883-84. Den dannet grunnlaget for innføringen av parlamentarismen her til lands.

I 2003 ble det foreslått å skrote hele ordningen med riksrett, men det ble for drøy kost for Stortinget. Alternativet ble en mellomløsning, altså at lista for å kunne havne i riksrett ble lagt høyere enn under den gamle ordningen.

Hvis en statsråd bryter informasjonsplikten overfor Stortinget, kan vedkommende i ytterste konsekvens bli dømt av riksretten til bøter eller fengsel.

Samtidig er det slik at dersom tjenestepersoner kan bli straffet for en handling, så skal statsråder straffes på samme måte.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité må vurdere brevet fra jussprofessoren på største alvor.

Det politiske ansvaret har Anette Trettebergstuen allerede tatt ved å gå av som statsråd. Saken var så graverende at det var riktig å fratre. Å reise riksrettssak vil imidlertid, slik vi ser det, være som å skyte spurv med kanoner.

Men her er det prinsipper og finjuss som det vil være svært interessant å finne ut av. Tilsynelatende er dette mer politikk enn juss. I så tilfelle er saken klar. Dersom det derimot blir en politisak, må Anette Trettebergstuen få en korrekt behandling.

Hun må verken bli dømt strengere eller mildere enn folk flest. Det handler uansett om å håndtere saken slik at det skapes tillit til det politiske systemet.